Troen stadfester loven
Tro er en barnlig innstilling som ikke krever egeninnsats og som vi derfor ikke kan skryte av. Gjerningene, derimot, gir grunnlag for oppmerksomhet rundt egen innsats.
«Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov» (Rom 3,27).
Paulus beskriver her to forskjellige lovmessigheter, den ene basert på tro, den andre på gjerninger. Tro er en barnlig innstilling som ikke krever egeninnsats og som vi derfor ikke kan skryte av. Gjerningene, derimot, gir grunnlag for oppmerksomhet rundt egen innsats. Den som har utrettet noe stort blir gjerne belønnet for prestasjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når det gjelder troens lov så er det en annen enn oss som har gjort noe stort. Vi er likevel invitert til å høste fruktene fordi troen inkluderer oss. Gjerningene derimot – ekskluderer. For dersom du ikke har gjort alt det denne loven krever blir du fordømt av den samme loven som belønner dem som har gjerninger å vise til.
Så hvem kan da satse på gjerningenes lov? Bare de som har fulgt alle reglene og innfridd alle kravene. Alle andre faller igjennom. Det minste lovbrudd gjør deg skyldig i alle fordi denne loven krever fullkommenhet i holdning, ord og gjerning. Nå setter likevel ikke Paulus opp en konflikt mellom de to.
Han avslutter kapittel tre med å si: «Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi oppfyller loven.» Troen skyver ikke loven til side, men stadfester den.
