Troen alene
Johannes 3,16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
I går så vi på Luthers prinsipp om «Skriften alene». I dag ser vi en annen av hans velkjente fyndord: «Troen alene.»
Der ser faktisk ut som om det er noen mennesker i vår tid som tror det vil stå en St. Peter ved livets utgang. Han skal en da kunne samtale med, og hvis vi kan vise til at vi har gjort mer godt enn ondt, kommer vi til å slippe inn gjennom Himmelporten. Slik taler ikke Bibelen!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La oss se på Bibelens mest kjente vers: Johannes 3,16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Verset forteller at Gud har gitt sin Sønn til vår frelse, men det ligger også innesluttet i dette ordet, at uten at vi tror på Ham, går vi fortapt. Så alvorlig er vår synd at Gud måtte sende sin egen Sønn til jorden, og la Ham lide og dø, og slik sone vår synd, for at vi skulle bli frelst.
Uten Ham er vi hjelpeløst fortapt. Og dette er noe vi ikke kan ordne opp i selv. Romerbrevet 3:10 forteller: «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.»
Så med alt ditt strev. Om du har en strålende gjernings-CV. Om du er den beste kirkegjenger eller den på jorden som bruker mest tid på å lese i Bibelen og be, må du likevel gjøre som Johs 3,16 sier i slutten av verset for å bli frelst: Tro på Jesus!
