Stillhet
Hvordan er det å være stille? Sånn generelt, og med Gud? For å være stille hjelper det med et hjerte som har stillhet. Men som regel er det ikke helt stille der inne. Noen ganger er det mye støy.
Det er realitetene. Om vi forholder oss til dem, er det mye enklere, tross alt. Hvorfor ikke bare se og anerkjenne det som støyer istedenfor å trykke det ned? Gud ser jo uansett.
La oss si at du vil konsentrere deg om et bibelsted i stillhet. Så kommer den tingen du ofte tenker på. Da kan du si: «Jeg ser deg, men du må vente.» Hvis det ikke hjelper, skriv det ned, og gi det til Jesus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men om det enda ikke hjelper, så bytt til saken. Tro at Gud vil snakke med deg om den. Du ville jo gjort det samme med et barn som avbrøt deg hver gang du skulle begynne å lese for det? Du ville skjønt at noe trykket på, lagt eventyret vekk, og snakket om hva det gjaldt.
Det kan bli et gjennomgripende møte med Gud, og skape stillhet i hjertet, merkbart på utsiden. Plutselig var det ikke samme behov for å ha musikk på, og mobilen ble ikke så viktig.
Gjennomgripende møter med Gud berører dypt menneskelige behov. Tro at de angår Ham. Velg som David å si «Vær stille for Gud, min sjel», selv når det støyer. Så blir det tid og sted for samtalen.
Trenger du mer åndelig påfyll?
