Simeon

Frustrert lengsel kan bli til bedende lengsel, og i fortrolig samfunn med Ham kan du bli kjent med Hans planer.

Simeon er en av mine favoritter i Bibelen. Når jeg underviser om ham, pleier jeg å si at han hadde vært med helt siden ungdomsmøtene. Der ba han og lengtet han etter at Messias skulle komme. Og der hadde Gud fortalt ham at han skulle få se Guds salvede i sin egen levetid.

Nå var han blitt gammel, og fremdeles ventet han. En dag satte han på lovsangsmusikk som han pleide. Og mens han gikk rundt i leiligheten og ba, talte Gud. Nå var det skjedd. Han skyndte seg ned i byen og opp på Tempelplassen. Men hva var det han så?

LES:Romjulsfred?

Et ungt par på vei opp trappen. På klærne kunne han se at det var enkle folk fra landet. De bar en liten bylt. Vi kjenner historien, og vet hvem den lille babyen skulle bli. Men Simeon? Han rakk neppe å se Jesus stå fram som voksen, likevel utbryter han: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse.»

Få andre visste hva som var på gang, men Simeon visste. Det er bønnefolkets privilegium at de ofte er de første som vet. Og at de får fryde seg over den lille begynnelsen, som om alt allerede var oppfylt. Frustrert lengsel kan bli til bedende lengsel, og i fortrolig samfunn med Ham kan du bli kjent med Hans planer. (Salme 25,14)