Sannheten om oss

Det har alltid vært vanskelig for mennesket å ville høre sannheten om seg selv og hva som er Guds vilje med våre liv.

Det har alltid vært vanskelig for mennesket å ville høre sannheten om seg selv og hva som er Guds vilje med våre liv. Selv om Gud i sin visdom og klokskap forsøker å rope dette inn i menneskers ører, så fortsetter man å leke sin egen lek (jfr. Matt. 11,16–19), som om Gud ikke eksisterte.

Døperen Johannes kom for å rydde vei for Jesus. Han var budbæreren om det nye som skulle komme. En helt ny tid. Så nytt og radikalt var det at han ble kastet i fengsel og endte sine dager under bøddelens øks.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mange ønsker å holde Guds rike på avstand, og man søker alltid etter akseptable grunner for sin avvisning. Det var mye galt både med Johannes og Jesus. Johannes kom, han bodde i ødemarken, han spiste ikke og han isolerte seg fra menneskelig fellesskap. Folk sa, «Han har en ond ånd i seg». Og de ble ikke bedre da Jesus kom, «Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere». Jesus ble bedrøvet over menneskenaturens vranghet. For ham virket menneskene som furtne barn som forsøkte å leke på landsbytorget. Uansett hva som ble foreslått, så var det ikke bra nok, de ville ikke eller hadde ikke lyst til å gjøre det. Det er vanskelig å akseptere noe nytt. Det er ikke så greit når den som har ører, ikke vil høre. Tenk om de hadde villet høre. Da ville ordene både fra Johannes døperen og Jesus vist dem hva som virkelig er stort og viktig. Ord som kan skape nytt liv og gjennomslagskraft i livet.