Rik tigger


Etter Luthers død fant de en lapp der han hadde skrevet: «Vi er tiggere, det er visst og sant.» De som kjente ham, visste: Luther var en fattig tigger som hadde sin rikdom i Jesus.


Året er 1529. Luther sitter og skriver på en liten troslære. Den lille katekisme. Han skriver om skapelsen:
«Jeg tror at Gud har skapt meg og alle skapninger. Han har gitt meg legeme og sjel, forstand og alle sanser. Han holder alt dette ved lag og gir meg hver dag det jeg trenger for å leve. Jeg tror også at han verner meg mot alle farer og vokter meg mot alt ondt. Dette gjør han av bare nåde og faderlig godhet, uten at jeg har fortjent det. …»

Han fryder seg. Jeg – et lite menneske på jorden, er samtidig en del av Guds store skaperverk. Jeg er villet av Gud.Gud holdermeg oppe. Ufortjent! Takk og lov!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så kommer han til artikkelen om Jesus. Han skal forklare andre trosartikkel. Før han fester formuleringene til papiret, går tankene 15-20 år tilbake i tid. Den tiden da han strevde for å tilfredsstille Gud. Forskriftene og budene var klare nok. Men hjertet ble aldri helt med.

Han utførte gode gjerninger bådei klosteret og utenfor. Han strevde så godt han kunne. Men han var så fattig.
Kristus var den store dommeren.«Jeg trodde ikke på Kristus, men holdt ham ikke for noe annet enn en streng og skrekkelig dommer, slik man maler ham sittende på en regnbue», skrev han senere. Han kjente angsten.

En ting var mangel på lyst til virkelig å holde Guds bud av hjertet. Det verste var lysten til det Gud ikke tålte. Han kjente aggresjon både mot Gud og Kristus. Jeggjør ikke det jeg burde og gjør det jeg ikke burde. Jeg er syndig i meg selv.

I en av salmene mine har jeg forresten vært bånn ærlig om dette: 
«I djevelens vold jeg fanget var, ja, jeg var fordømt til døden. For syndene mine lå tungt på meg ... »

Nå sitter han med katekismen og tenker: Dette kan jeg ikke skyve unna. Atjeg i meg selv er fortapt og fordømt. For det er det mørke bakteppet.


Men hva fant jeg ut? AtJesus ikke bare er dommeren, menden nådige gjenløseren som hele min frelse avhenger av. Nå griper han pennen:«Han (Jesus) er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen …»

Men dette er jo store ting! Jeg er rik! Min gode skaper har grepet inn i min nød, rakt hånden ned til meg i dåpen og Ordet, gjort meg til sitt barn. Jeg hadde ikke noe å betale med. Han betalte selv med sitt eget blod. Nå kan ikke Guds lov fordømme meg. Jeg er tilgitt. Nå kan ikke djevelen skremme meg med evig fortapelse. Jegvar fortapt og fordømt, men jeg er kjøpt fri og løst ut av krisen.

Samtidig synder og rettferdig
Han legger pennen fra seg. Tenker litt mer på denne ’gjenløsningen’. For i fjor, i 1528, var han i dyp nød. Han kjente påmye av det han hele tiden hadde kjentlitt på. Han varfortsatt en synder. Og synd er synd. Ja, han kjente slektskapet med grove syndere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Urenheten. Selvopptattheten. Lysten til å hevne seg. Aversjonen imot de skarpeste budene. Likegyldigheten med åndelige ting. Djevelen truet med tanken om at han ikke var ’utvalgt’. At Gud ikke ville ha med ham å gjøre.

Så stirrer han ned på papiret igjen. Jeg -slik som jeg er i meg selv – erfortsatt fortapt og fordømt. Men jeg er kjøpt fri. Det gjelder her og nå like mye som i 1518! Jeg er inneslutta i Jesus. Tilgitt, ren, rettferdig, plettfri. Et kongebarn.

Etter Luthers død fant de en lapp der han hadde skrevet:«Vi er tiggere, det er visst og sant.» De som kjente ham, visste: Luther var en fattig tigger som hadde sin rikdomi Jesus. Han var en synder helt til sin død. Men han var rik. Han hadde alt det himmelen krever. Det var gitt ham – i Jesus.

Den 22. februar 1546 var det derfor en rik tigger som ført inn gjennom slottskirkedøra i Wittenberg og gravlagt. Han eide det som døden ikke kunne ta fra ham. Evig liv for Jesus Kristi skyld.

«Han (Jesus) er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen …»

Lutherord 
iLuther-året.

----

Trykk her for å lese flere andakter.