Paulus – Et forbilde

Paulus ønsket å være et forbilde. Janteloven styrte ikke ham. Han var seg bevisst sine sterke sider.

Egil Sjaastad, dosent ved Fjellhaug 
Internasjonale Høgskole
Publisert: 09.11.2017 08:10

Paulus ønsket å være et forbilde. Janteloven styrte ikkeham. Han var seg bevisst sine sterke sider. Han visste at han møtte lidelser på en forbilledlig måte (Apg 20:19).

Jo, han gråt sine modige tårer når smertene rev i kropp og sinn. Men han unngikk hevnaksjoner. Han ba for forfølgerne. Han sto fram med så tydelig en profil at han visste folk måtte reagere. Det satte han sin ære i.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han la også vekt på omsorgen for de svake (vers 35). Da han i avskjedstalen til de eldste i Efesos viste dem hendene sine, tok de poenget: Med disse hendene arbeidet han for ikke å «utnytte» oss og for å hjelpe fattige.

Om de hadde kjent uttrykketintegrert, ville de nok ha brukt det om Paulus. Han var å stole på. Han levde slik han lærte. De husket ham fra den første tiden i Efesos.

Samtalene på torget. Talene i synagogen. Oppførselen i Tyrannusskolen. Han spurte ikke etter hvordan bli populær. Han hadde noe på hjertet, og det bar han åpent fram.

De eldste lytter nå til avskjedstalen – og må bare nikke. Kritikerne hans i Efesos får si hva de vil: Paulus er et forbilde for oss.

Noen har klump i halsen. De tenker på det viktigste: Paulus ledet oss til Jesus. Hjemme i Efesos sitter det noen som … jeg burde vært en Paulus, for Gud, hjelp meg!

---

Trykk her for å lese flere andakter.

For å lese kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt problemer kan du skrive til frontsjef@dagen.no

På forsiden nå