Illustrasjonsbilde: Fotolia.com

Nær

De relasjonene du vokste opp med og hvordan du oppfatter Gud henger sammen.

Hvordan var stemningen ved middagsbordet da du vokste opp? Hadde du god tilgang på fang å sitte i? Var de du vokste opp med rause med blikk, hender, og ord? Og kunne du stole på dem?

Hvorfor jeg stiller slike nær­gående spørsmål i en liten ­andakt? Fordi temaet denne uken har vært vår personlige plass i Guds nærhet. Og det er nært. Det hender vi tar en teo­logisk diskusjon for å unngå det. Eller vi blir litt ekstra åndelige, eller urimelig travle. Men la oss se det som det er.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De relasjonene du vokste opp med og hvordan du oppfatter Gud henger sammen. Det er ikke så rart, for Gud er relasjon. Hvis relasjonene har vært vanskelige, kan det være vanskelig å forholde seg til Gud. Og akkurat på bønne­plassen der du er alene, blir det ekstra aktuelt.

Ikke godta at det skal være vanskelig. Ikke press deg inn i vonde følelser på bønneplassen, og tenk at slik skal det være. Jeg har denne uken forsøkt å vise at bønneplassen er et nådens og barmhjertighetens sted. Slik må det være for at det skal være et sted for deg. Og slik er det.

Jesus kom til oss, og tok vårt sted, også de vanskelige ­relasjonene. Det betyr ikke at vanskelige følelser forsvinner med et fingerknips, men at du steg for steg kan oppdage Ham slik Han egentlig er.

Her kan du lese de andre andaktene denne uken:

Les også
Ansikt
Les også
Kom!
Les også
Alene hjemme
Les også
Dørstokken
Les også
Ordene våre