Når det enkle blir vanskelig

Bibelen forteller oss at ingenting er umulig for Gud (Luk. 1,37).

Her om dagen fulgte jeg datteren min på søndagsskolen. Der fikk barna høre historien om da profeten Elisja helbredet den syriske hærføreren Na’aman fra spedalskhet. Det var lenge siden sist jeg hadde hørt denne historien. De mange poengene som blir formidlet i 2. Kongebok 5, fascinerte meg på nytt.

Na’aman hadde en høy stilling hos den syriske kongen. Dette hjalp ham imidlertid lite den dagen han ble rammet av alvorlig sykdom. Konas tjenestepike, en bortført liten jente fra Israel, var den eneste som hadde en løsning på Na’amans håpløse situasjon: «Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok han fri ham fra spedalskheten» (2. Kong. 5,3).

Allerede her begynner historien å tale sterkt inn i mitt liv: Gud bruker alle mennesker, i alle aldre og i alle situasjoner. Vitnesbyrdet til denne unge jenta skulle føre til at den syriske hærføreren til slutt omvendte seg til Gud.

Na’aman drar til profeten Elisja. Han gjør en pompøs entré, med hester, vogn og tjenere. På reisen hadde han rukket å bygge seg opp en forventning om hvordan dette møtet skulle bli. Det som skjer videre, viser seg imidlertid å være langt fra forventet:

«Og Elisja sendte bud ut til ham og sa: Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. Da ble Na’aman vred og dro bort og sa: Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte om og dro bort i vrede» (2. Kong. 5,10–12).

Na’aman blir tydelig skuffet. Han hadde hatt tro på profeten Elisjas evner, men så fikk han ikke engang møte ham! Oppfordringen til å bade i Jordan, uten at profeten er tilstede, virker latterlig enkelt. Bade kan han gjøre i sitt hjemland. Det hele virker som en bomtur.

Na’amans første reaksjon sier noe om troen hans. Han trodde på profetens evner, men han hadde enda ikke forstått hvem Gud er. I utgangspunktet var det ikke noe spesielt med å bade i Jordan. Det som gjorde det spesielt, var at Gud hadde gitt sitt løfte om å helbrede ham der.

Heldigvis klarer tjenerne å overtale Na’aman: «Dersom profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren!» (2. Kong. 5,13).

Hvilket budskap forventer du å få fra Gud? Jeg tror vi mennesker ofte kan ha en tendens til å komplisere det Gud sier til oss. Det viktigste budskapet i Bibelen er at vi kan bli frelst gjennom å tro på Jesus.

Dette virker alt for enkelt. Man må vel ha noen gode gjerninger å vise til i tillegg, sånn for sikkerhets skyld? Slik kan vi, ved å fjerne oss fra evangeliets enkle og klare budskap, miste det beste Gud vil gi oss.

Den jødiske tjenestejenta kunne også valgt å se på sitt oppdrag som «for enkelt». Hun hadde mange grunner til å la være å vitne om hvor Na’aman kunne få hjelp. Hvorfor skulle hennes overordnede tro på en slave som henne?

Hun kunne nok ikke se for seg hvilke følger hennes enkle vitnesbyrd skulle få. Det eneste hun kunne gjøre, var å dele det hun visste. Resten fikk bli opp til Gud. Benytter du deg av anledningene du får til å dele budskapet om Jesus?

Na’aman valgte til slutt å gjøre som profeten hadde sagt: «Så dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren» (2. Kong. 5,14). Tenk om han hadde latt være å gjøre som profeten hadde sagt, fordi det var for enkelt!

Bibelen forteller oss at ingenting er umulig for Gud (Luk. 1,37). Jeg ber om at jeg, slik som Na’aman og den jødiske tjenestejenta, kan få mot til å handle i troen på at det er sant.

«Og Elisja sendte bud ut til ham og sa: Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. Da ble Na’aman vred og dro bort og sa: Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte om og dro bort i vrede.»

2. Kong. 5,10–12