Mors og fars dag

Guds ord sier noe om hvem som bør æres! «Hedre din far og din mor!» Det gjorde Jesus.

Er det noe vits i å markere disse dagene?

Det kommer an på hvem du spør. Handelsstanden sier ja. Det gjør de alltid. For hvis noen spør «what’s in it for me?» er svaret gitt for dem. Barn som har vært grovt forsømt og til og med misbrukt kan vi forstå om de vil si: slike dager trenger vi ikke markere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En kollega fortalte meg om en gang han hadde overbragt sin kondolanse til en mann som hadde mistet sin far. «Det trenger du ikke. Min far var en jævel og jeg er glad han er død.…» Paulus sier i Rom. 12: «gi alle det dere skylder dem… og ære til dem som bør æres.»

Guds ord sier noe om hvem som bør æres! «Hedre din far og din mor!» Det gjorde Jesus. Og i en fortelling lærte Han oss at all form for fromhet som innebærer neglisjeringen av mor og far avvises.

I den kirken jeg tilhører er dette det femte bud. Respekten for mennesker i loven begynner med respekten for det aller nærmeste et menneske vokser opp med. Far og mor. Det er som om respekten for foreldre er basisen for all annen respekt og autoritet vi ellers viser som mennesker overfor andre.

Hva er det som er så stort med mor og far? Uten dem begge hadde ikke vi vært her. Og mor – hun står i et partnerskap med Gud. Bare Gud og mor kan føde. Mor er ikke bare en medskaper. I ni måneder bar hun oss. Hun gjennomgikk en ekstrem forvandling fra å være kvinne til å bli mor da barnet ble unnfanget.

Hva har de ikke gitt oss, kjørt for oss, skaffet oss, talt for oss, og veiledet oss? «En mor som kan takle tre små barn. Kan takle hva det måtte være…» slik føler vi det. «Mor synes alltid å tenke to tanker. En for seg selv og en for sitt barn.»

For hver gang hun er hos meg har hun alltid noe med. Hun synes å være partisk av natur. Alltid på lag med sitt barn. All mors glede og lykke er knyttet til oss som er barn. Lev et ulykkelig liv, kom i ulykke og nød – og du skal se at mor bærer en stor ulykke i hjertet. Spør henne: «Har du det bra?» Og hun vil si: «Når du har det bra, har jeg det bra.» Mor holdt hånden vår da vi var små, men hun holder oss i hjertet for alltid.

Ikke rart at mor og far skal æres! Men ofte er det våre foreldre som møter den ufiltrerte utgaven av sine barn som noen ganger kommer til uttrykk i form av utakknemlighet, kravmentalitet og Gud forby: nedsettende ord og har hard kritikk. Som Maria og Josef var det våre foreldre kanskje som tok oss med til Guds hus og lærte oss Herrens veier.

For å beskriv Guds omsorg, bruker Jesaja bildet fra mors omsorg: «Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere» (Jes. 66,13) «Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn – slik var det for meg å møte Gud;» Skal hun ikke æres for det? Den omsorgen møter vi hos den gode mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kjære far og mor: du er svært høyt løftet opp i Guds ord! Du er ikke uvesentlig! Gud har betrodd dere et stort ansvar som medskapere! Tung på vektskålen når vi snakker om verdi – er dere! Deres ære er nevnt og bestemt i Guds hellige lov.

Budet knyttet til dere er det eneste det er knyttet et bestemt løfte til.

Så hvordan kan vi hedre mor? Kaffe på sengen, en blomst i bukett, et kort i hånden og en kake på bordet er meget vel og bra. Kanskje spesielt for mindre barn. Men hvordan blir en mor mest hedret av voksne barn?

1. Hedre hverandre som barn. Ikke noe gir mer glede til mor og far enn en familie som holder sammen.

2. Tilgi dem. Det er en basis for alt varig fellesskap. Foreldrene våre er ikke fullkomne. Men det er heller ikke du og jeg. Uten tilgivelse der det er nødvendig er det intet virkelig fellesskap.

3. Snakk godt om dem offentlig og privat. «Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort er en dårlig, en skamløs sønn»

4. Søk deres visdom; Ord sier: «En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.»

5. Hjelp dem og støtt dem. Praktisk. Spesielt når de begynner å bli gamle og skrøpelige er dette aktuelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

6. Ha fellesskap med dem. Ved besøk og invitasjon. «Hør på din far som gav deg livet og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel.»

Trenger vi mor i dag? Jeg spør fordi vi lever i et samfunn som taler vel om planlagt morløshet. Noen menn vil ha barn og sier: «Mitt barn trenger ikke mor.» Men de trenger en barneføderske. Men sannheten er at en kvinne som føder et barn er en mor. Og et barn trenger sin mor.

Kanskje du sier: Jeg er ikke mor. Kan ikke bli en. Av forskjellige årsaker. For noen er det greit. Eller ønskelig. For andre er det en sorg og et sår.

Til deg vil jeg si i dag: Din grunnleggende verdi er ikke først og fremst knyttet til at du er gift og en mor. Men til at du er, skapt i Guds bilde og bestemt til å herske som dronning og er kronen på verket som Guds datter i Guds skaperverk.

Husk: verken din Herre Jesus Kristus eller apostelen Paulus var biologisk far. Og like fullt har de vært fedre for mange. Du er i godt selskap. Å være mor er mer enn en biologisk relasjon.

Det er også en holdning! Ved troen på Jesus Kristus er du sammen med alle de hellige en del av Kristi brud. Den største mor: Guds ekklesia. I den kan du fortsatt føde barn, gi liv, være fruktbar og fostre en ny generasjon.

Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.

2.Mos. 20,12

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Behov for mer inspirasjon?