Lykkelig er de nysgjerrige
«Jesus snudde seg og så at de fulgte ham » (Joh 1,38).
Disse to disiplene til døperen Johannes ble fascinert og trigget av sin nysgjerrighet. Var han virkelig Guds Sønn slik deres Mester nettopp hadde påstått?
Jesus hadde ennå ikke utført noen mirakler eller holdt noen gripende tale. Han hadde simpelt hen stått i køen av dåpskandidater for å bli døpt som alle andre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Disiplene til Johannes deltok ofte i dåpshandlingene, men da døperen ser Jesus komme sier han:
«Se, Guds lam som bærer bort verdens synd … han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn» (Joh 1,29–34).
For de oppmerksomme og nysgjerrige burde det få konsekvenser. Det er jo bemerkelsesverdig at kun to av disiplene fulgte etter Jesus for å sjekke ut hvor han bodde.
Andreas og den andre disippelen ble belønnet for sin innsats. Jesus snudde seg og inviterte dem inn. Hvilket øyeblikk, hvilken historisk mulighet som åpnet seg for to unge menn og deres vennenettverk.
Møtet med Jesus overbeviste dem. De løp for å finne vennene sine. «Vi har funnet Messias!» sa Andreas til broren Peter.
Det skulle koste dem alt, men det tenkte de ikke på rundt kaffebordet hjemme hos Jesus. De skjønte jo ikke at det var Jesus som hadde funnet og utvalgt dem, og ikke motsatt – slik de trodde.
