Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden

Jeg vil ikke nøye meg med det jeg har opplevd til nå. Jeg vil oppleve mer med Gud.

Dette er blitt min bønn den siste tiden; jeg vil ha mer av Ånden i mitt liv. Jeg vil ikke la det jeg har sett til nå være standarden. Jeg vil ikke nøye meg med det jeg har opplevd til nå. Jeg vil oppleve mer med Gud.

Uten at det behøver å skape høye skuldre og stress. Jeg tror at det å være ledet av Den Hellige Ånd vil kunne føles naturlig, lett og godt, når man lever nært Jesus.

Det er gode tanker han har for oss, det er sin smittsomme kjærlighet han vil fylle oss med, det er hans godhet han vil vi skal dele raust av. Han vil at vi skal ha en kilde som strømmer av levende vann fra vårt indre.

Så hvordan kan min tro være levende, jo, jeg må som Jesus; være ledet av den Hellige Ånd. Jeg må starte hver dag med bønnen om å bli ledet, om å klare å lytte og være modig nok til å gå på det jeg hører. Det kan være lite eller stort, enkelt eller krevende.

Men jeg tror vår verden trenger flere som er ledet av Guds gode ånd til å gjøre godt! Der jeg i min travelhet kan komme til å gå forbi, vil Den Hellige Ånd stoppe meg opp og vise meg en mulighet til å vise godhet. Si de livgivende ordene, oppmuntringen, det gode blikket eller håndtrykket.

Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5.16

Alt jeg trenger, har jeg fått. Når Jesus ber oss om å ligne ham, midt i vår verden, gir han oss ikke oppdraget uten å sørge for strømforsyning. Hans siste ord til sine disipler var:

Dere skal få kraft når DHÅ kommer over dere og dere skal være mine vitner i Jerusalem, Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1.8.

En stor manns siste ord er verdt å høre på. Han gir dem et løfte og et oppdrag. Vi har fått kraft, og vi kan få ny kraft i Den Hellige Ånd, og vi skal være vitner. Løftet og oppdraget går til alle som følger Jesus – den verdensvide menighet.

Jeg har mange helter, forbilder som viser at å leve som Jesu etterfølger kan være heftig, men også det eneste spennende livet.

Disse trosheltene mine, kjennetegnes av et liv fylt av Guds ånd. Det er x-faktoren som gjør at de huskes. Som Paulus. Han sier: Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium.

For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. I Kor 2.1

Min erfaring er at vi er rike på fremragende talekunst og visdom, men at vi lengter etter mer Ånd og kraft. Jeg tror menigheten skulle være den kraftstasjonen. Der ødelagte relasjoner ble gjenopprettet, der sår ble helbredet, lenker av avhengighet ble sprengt i stykker og gamle konflikter ble løst opp.

Vi synger ofte salmer og lovsanger med store sannheter i seg: «Da Jesus satte sjelen fri.» «Jesus det evige navn, som ingen utslette kan, et navn som skinner i verdens mørke. Alene det gav oss liv, brøt lenker og satt oss fri.»

Men er vi fornøyd med bare å synge det, eller har vi opplevd sannhetene de bærer? Lar vi Den Hellige Ånd slippe til og sette oss fri? Fra bitterhet, gamle arr og nye sår?

For noen er den Hellige Ånd en litt diffus del av treenigheten, den litt uberegnelige, som er vanskelig å få tak på. Men den Hellige Ånd er Gud, han bærer Guds vesen, synliggjort i Jesu liv. Du kan være like trygg på den Hellige Ånd som du er trygg på Gud og vår frelser Jesus.

Den Hellige Ånd er ikke for spesielt interesserte, den er ikke for en elite, de overgitte, de karismatiske. Nei, Ånden skal være livspusten vår, talsmannen som forklarer oss alt. Den vi går til for visdom, råd og trøst.

Jeg tror gudstjenestene våre skulle være et møte mellom himmel og jord. Der skulle vi få påfyllet, og et møte med Gudsnærværet som minner oss om at vi er borgere av et annet rike, himmelvendte, et kongelig presteskap.

Kirken er kraftstasjonen, for der er fellesskapet og der lover Gud å være tilstede. Hvis vi er tilstede da? Hvis vi har tid til ham i våre stramme kjøreplaner, om vi har ro til å vente?

Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.

Gal 5.25