Josef som ideal
Peker Josef frem mot Jesus, i sin handlemåte?
Josef-historien gir oss mer enn konturer. Ved tydelige streker skisserer bibelteksten Josefs livsløp for oss – fra han var 17 år gammel. Ytre forhold klargjøres.
Men også Josefs og brødrenes indre liv males. Følelsesladede relasjoner får ekstra sterke farger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Josef blir skoleeksempelet på at gode etiske holdninger kan overleve både i dype kriser og på maktens tinder. I så måte er Josef blant Bibelens største idealer. Som tenåring var han vel nesten naiv i sin idealisme: Sladret på brødrene. Fortalte uten blygsel om drømmene sine.
Men han vokste i alder og visdom. Guds livslover ble hans orienteringspunkt. Hansnei i fristelsens stund var gudsfrykt i praksis (1Mos 39:9). Og han bevarte verdigheten når livet virket helsvart. Det vakte hedningenes interesse. Han lot heller ikke oppturen gå seg til hodet. Han ble en klok politiker.
Og han bearbeidet sine indre sår. Han regisserte oppgjøret med brødrene slik at konflikten endte med ekte omfavnelser. Den bitre roten fikk ikke vokse og volde ny skade (Heb 12:15). Her ermye å lære av Josef.
Gjennom årene fikk han se sin fornedrelse og opphøyelse som et ledd i Guds store plan. «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag» (1Mos 50:20).
Jeg undres: Er det ikke noe profetisk her? Noe som peker fram mot Jesus?
