Ingen lov, intet rike
«Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde ....» (Mat 12,25).
Et rike eller en stat kan ikke bestå uten et lovverk. Det første våre fedre fikk på plass i 1814 var en grunnlov for Norges frihet og selvstendighet.
Den danske prinsen som hadde arverett til Norges trone måtte selv underkaste seg lovene som Eidsvollsmennene vedtok.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For ethvert regime trenger både en lov og et lederskap – ellers vil riket gå i oppløsning.
Lovteksten proklamerer rikets verdier, dets sikkerhet og autoritet som selvstendig stat. Både regimets utøvende makt så vel som domstolene er forpliktet overfor lovene i riket.
Forandres lovene, endres også regimet. Derfor bærer lovgiverne et stort ansvar. De må både tenke helhetlig og langsiktig. Lovteksten som skrives må ha basis i sannhet og rettferdighet.
Slik er også Guds rike. Grunnloven holder Gudsriket sammen: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og all din sjel og din neste som deg selv.»
På dette fundamentet har Gud gitt oss ti markeringer som forteller oss hvor riket avgrenser seg selv. Hvis du for eksempel lyver, stjeler, begjærer eller bryter ekteskapet er du på veg ut av riket.
Omvend deg derfor og søk tilbake til det som den store lovgiveren definerer som rikets sentrum: kjærligheten og respekten for Gud og vår neste som oss selv.
