Ingen er uvedkommende!

Når vi ber i Jesu navn, har vi direkte adgang til Gud. Vi er ikke lenger uvedkommende, troen på Jesus har gjort oss til rette vedkommende.

Hver gang vi ser et «Adgang forbudt»-skilt, vet vi at det bare er å holde seg unna. Enda klarere blir beskjeden når ordet «uvedkommende» er lagt til. Og enda mer utrivelig når «hunden er løs».

Begrensningene er blitt mange. Tidligere kunne vi gå rett inn i de fleste bygninger. I dag må vi ha kort og kode. Ellers blir vi stående utenfor og banke på en stengt port.

Det fortelles at under den amerikanske borgerkrigen satt en nedtrykt soldat på en benk utenfor Det hvite hus i Washington. Han var tydelig frustrert. Da kom det en liten gutt forbi, og han spurte soldaten hva som var i veien.

Soldaten sa at han måtte møte president Abraham Lincoln, men vaktene nektet ham adgang. Da gutten hørte det, tok han soldaten i hånden og leide ham direkte inn til presidentens kontor. «Far, denne soldaten trenger virkelig å få snakke med deg». Gutten var presidentens sønn, som alltid hadde direkte adgang til sin far.

På samme måte har Jesus, Guds sønn, ryddet bort alle hindringer. Når vi ber i Jesu navn, har vi direkte adgang til Gud. Vi er ikke lenger uvedkommende, troen på Jesus har gjort oss til rette vedkommende.

Veien til nådens trone er banet gjennom himlene, gjennom alle mulige riker, direkte til det guddommelige nærvær. Slik som den jordiske øversteprest gikk gjennom de forskjellige deler av tabernaklet eller templet før han kom til det aller helligste, gikk Jesus gjennom himlene fram til Guds trone og bar fram et fullkomment offer - seg selv. Det skjedde en gang for alle.

Og hvilken øversteprest! Nemlig en som kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet. Jesus kjenner oss ut og inn, fordi han som sant menneske er blitt prøvet i alt det menneskelige, men likevel med en grunnleggende forskjell fra oss. Han var uten synd, fastslår forfatteren av Hebreerbrevet.

Gjennom sin lydighet, sin fornedrelse, sin lidelse og sin død på et kors har Jesus betalt regningen en gang for alle. Han triumferte over mørkets krefter, beseiret dødens makt og sto opp som Livets høvding. Forhenget revnet, veien er blitt åpnet for oss alle. Vi kan komme som vi er og motta tilgivelse og evig liv av bare nåde. Ikke nølende og redd, men med frimodighet. Fordi vi er elsket over alt i denne verden.

Tenk at det i denne urolige og konfliktfylte verden finnes et nådested med fri adgang for alle mennesker til alle døgnets tider. Der vi kan komme med våre skuffelser og nederlag, våre mange hvorfor, men også våre gleder og takksigelser. En nådetrone som formidler miskunn og hjelp i rette tid. Det som gavner oss best, men kanskje ikke alltid slik vi ønsker.

Paulus gir følgende oppfordring i Filipperne 4, 6: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud – i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus».

Alle gudshus burde ha et skilt om at «vedkommende er spesielt velkommen»! Evangeliet er adressert til alle mennesker. Budskapet om frelse og evig liv gjelder alle. Paulus skriver til sin medarbeider Timoteus at «Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne».

Det er Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds gode og fullkomne vilje fra evighet av. Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Skriften forteller oss at alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Vår bønn er at hans rike må komme som aldri før. En ny folkebevegelse der troen og vandringen i ferdiglagte gjerninger får prege hverdagen. En sann omvendelse som bringer livsmot, mening og framtidshåp til nye generasjoner. Et samfunn der troen på Jesus ikke bare oppfattes som en mulighet, men blir en nødvendighet for den enkelte av oss.

Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Hebreerne 4, 14-16

Trenger du mer åndelig påfyll?