Hvile-kall
Vi kan være trege til å høre, når Gud kaller oss til hvile. Særlig fordi dette kallet typisk kommer midt i stormene.
I forrige andaktsrunde skrev jeg om da Jesus stilnet sjøen. Jeg vil vende tilbake til den historien, slik den står i Markus 4.
Jesus sov på en pute bak i båten, står det. Disiplene virker mer enn irriterte. «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» Jesus reiser seg, og sier til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Akkurat som ordene kommer rett fra hvilen hans.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så har han noe å si tilbake til disiplene. «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
Mulig jeg ikke har så mye greie på båter. Men hva hadde en pute i en åpen fiskebåt å gjøre den gangen? Der lå Jesus og sov. Du sier kanskje det var fordi han var Jesus. Men akkurat det er poenget. Han kaller oss til å følge seg. Ikke bare i hans arbeid, men også i hans hvile.
Tro handler om hvile, det demonstrer Jesus her, så sterkt at det provoserer disiplene. Og slitesterk etterfølgelse handler om hvile, fordi Jesus hvilte.
Vi kan være trege til å høre, når Gud kaller oss til hvile. Særlig fordi dette kallet typisk kommer midt i stormene.
Fiskeren Peter visste sikkert altfor mye om kastevinder. Men hva gjør du når Gud likevel ber deg om å hvile?
Din sterkeste grunn for hvile som kristen, er din rettferdighet i Kristus. Dypest sett kaller han deg dit hver gang.
----
Trykk her for å lese flere andakter :-)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
