Himmelske hemmeligheter

Guds rike kommer ikke med fanfare. Det er ikke av militær karakter. Det har evighetskarakter.

Lignelsen begynner med ordene «Himmelriket er likt…» Lignelse betyr å «sammenligne», og Jesus bruker her en sammenligning fra hverdagslivet for å forklare kompleksiteten i Guds rike. Jesus bruker et språk og et bilde folk kjenner seg igjen i, ettersom mennesker på denne tiden ikke jobbet i IT-bransjen eller i oljenæringen. De var jordbrukere.

I lignelsen hører vi om en mann som jobber på et jorde. Han er ikke skattejeger, men en arbeider. Likevel kommer han over en skatt ved en tilfeldighet. I tidligere tider var det vanligere å begrave skatter i jorda, ettersom det var få steder som var trygge dersom man eide noe av stor verdi. Lignelsen sier ikke noe om hvem som hadde lagt skatten i jorda, eller hvor lenge den hadde vært der. Det vi vet er at skatten var gjemt og at den blir oppdaget.

Bibelen beskriver flere steder Guds rike som noe som er skjult. «Jeg ønsker at de skal få (…) hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede (Kol 2,2-3).

Skatten er Kristus. Og skatten er, med Paulus ord, skjult tilstede. Guds rike viser seg altså ikke alltid i det synlige. Selv Jesu disipler trodde at Jesus skulle kaste romerne på dør og redde jødene. I stedet dør han på et romersk kors. Guds rike kommer ikke med fanfare. Det er ikke av militær karakter. Det har evighetskarakter.

Du spør kanskje: «Hvis Gud er så nær, hvorfor ser jeg han ikke?» Hva om han er nær, men at det er vi som ikke har oppdaget ham? Selv om våre omstendigheter både er ordinære, jordnære og møkkete, er det ikke et bevis for at skatten ikke finnes. Enhver skatt kommer med noen kvadratmeter med jord. Men midt i det ordinære glimrer noe ekstraordinært.

Når disiplene spør Jesus (Matt 13,10) om hvorfor han taler i lignelser, svarer Jesus:Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt (…) Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå (Matt 13,11-13).

Jeg har tre barn, og midt i en hektisk hverdag hender det at jeg hører uten å egentlig høre. Jeg registrerer at barna stiller meg et spørsmål og jeg hører meg selv svare, men jeg vet ikke hva jeg faktisk har svart på. På samme måte kan vi kjenne til Jesus uten å kjenne ham. Vi kan være informert uten å være transformert. Det er altså fullt mulig å kjenne til skatten uten å egentlig ha oppdaget den. Dermed ligger dets fulle potensial fortsatt begravet rett foran føttene våre.

Jesus inviterer oss inn i sitt rike ved å si; «for at hver den som tror ikke skal gå fortapt…» Jesus døde ikke for de spesielt utvalgte, de perfekte eller de som lette på de rette stedene. Jesus døde for «hver en»: Hvem som helst, hvor som helst og når som helst.

Mannen i lignelsen fant skatten, selv om han ikke engang hadde lett etter den. Men han forsto skattens verdi og solgte alt han eide for å få tak på den. Budskapet om Guds rike er verdens beste budskap. Likevel ligger det fortsatt skjult for så altfor mange. Vi har alle mottatt invitasjonen, men alle har ikke godtatt invitasjonen.

Hvor ofte har vi ikke vanskelig for å oppdage det mest opplagte det som ligger foran øynene våre. Men Jesus ønsker å åpenbare denne skatten for oss. For skatten finnes selv om den ikke alltid synes.

Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren

(Matt 13,44)