Halleluja!
Hallelujastemningen i himmelen virker spontan, og den griper oss.
I sommer fikk jeg en flott utfordring fra Bibelleseringen: Å skrive korte anvendelser til tekster som ifølge planen skal leses i siste halvdel av november. De kommer i Logos nr. 4.
De første tekstene jeg gjøv løs på, var lignelsene i Lukas 15. Jeg leste dem om igjen og om igjen. Det var velkjente tekster: Om den bortkomne sauen som ble funnet. Om sølvpengen som en kvinne mistet – og fant igjen. Om den fortapte sønnen som kom hjem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Alle lignelsene ender med en sprudlende glede! Den dominerer hele kapitlet Gleden over den ene som «kommer til rettes». Ja, «… det er større glede i himmelen over en synder som vender om mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse» (Luk 15:7).
Oppmuntringen til oss lesere er tydelig: Vi vil glede oss sammen med himmelens engler. Gleden deres smitter! Hallelujastemningen i himmelen virker spontan, og den griper oss.
«Englene gleder seg, synger i kor: Nå er han kommet hjem! Fryd og musikk fyller Guds hus: Tapt, men er funnet igjen! Tapt, men er funnet igjen!»
Den dagen jeg arbeidet særlig med Luk 15, publiserte misjonær Malvin Ommedal følgende på facebook – fra Bolivia:
«Eit ungt par tok imot Jesus i kveld. Eg var i kyrkja «Berre av tru» her i Potosi i kveld. Fyrst var det undervisning av ei flott gruppe tenåringar, slik det plar vere her i denne kyrkjelyden onsdags- og søndagskveldane.
Etterpå var det kveldsgudsteneste/møte slik det plar vere onsdagskveldane (i tillegg til 2 gudstenester på søndagane). Eg merka meg at kyrkja var fullare enn vanleg på ein slik kveld. Ef. 2,1–10 var teksten eg brukte.
På slutten av møtet kom eit ungt par med eit barn fram og knela på golvet. Dei ville tru på Jesus. Så vart det frelsesbøn saman med dei – og for dei. Halleluja! Takk til Gud!»
Jeg måtte lese det høyt for en medarbeider her på Fjellhaug. Gruvebyen Potosi, høyt oppe i Andesfjellene, har en grusom historie. Folket har gjennom hundreår blitt grovt utnyttet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange fikk en tidlig død i gruvene. Her er fortsatt mange sosiale problemer. Men midt i denne byen lyder evangeliet. Folk får høre om Guds ufattelige glede når et enkelt menneske kommer til tro.
Indirekte er dette en forkynnelse av menneskeverdet! Folk som i generasjoner har vært undertrykt, løftes opp. Men hovedsaken både i Lukasevangeliet og i Potosi er at ethvert menneske er en fortapt synder i seg selv.
Vår egen rettferdighet holder ikke. Men Han som erklærte en toller rettferdig (Luk 18:14), gjør det samme med unge ektepar i Bolivia anno 2017! Halleluja!
Hemmeligheten er han som fortalte lignelsene i Luk 15. Med ham kom den nye tiden. Han er i egen person den som oppsøker og frelser det som var fortapt.
Han gikk veien til korset for å betale oss ut av syndegjelden. Gjennom ham er alt ordnet opp. Han er gledens dypeste grunn!
I skrivende stund har jeg en masteroppgave foran meg. Siden disse masteroppgavene er offentlige, kan jeg sitere kort fra den. Studenten skriver om C. Fr. Wisløffs prekener, blant annet prekener på nettet. Han avslutter forordet slik:
«Takken rettes til sist til min Herre Jesus som kalte meg til seg da jeg første gang hørte en av Wisløffs prekener. ‹Nåde at Han fant meg. Kjærlighet som bandt meg. Nåde at han bar meg til sin fold.›»
Kjære medkristne. La den ferske gleden over selv å være «funnet», prege søndagsfeiringen din denne helga. Og gled deg over at nye kommer til tro – enten det er i Potosi eller her blant unge i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Sammen med englene jubler vi høyt. Søster og bror, vær glad! Elsket av Gud, kalt av Guds Ånd. Æren skal Jesus ha! Æren skal Jesus ha!»
Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier:
«Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.» På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
Luk 15:8–10
