Gud lyver ikke!
«Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn» (1.Joh 5,10).
Apostelen Johannes summerer i sitt første brev opp to enkle bud som gjelder for alle kristne: Tro på Guds sønn, og elsk hverandre! Brevet er skrevet til den indre krets, til menigheten.
Så de som her beskyldes for å gjøre Gud til en løgner er ikke utenforstående, men de som fra innsiden hadde lært Gud å kjenne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For Gud har tydelig vitnet om sin sønn. Apostlenes vitnesbyrd har tyngde fordi de var sammen med Jesus i nærmere tre år. Men Guds eget vitnesbyrd veier langt tyngre. Hvordan vitner Gud om sin sønn?
Tegnene og undrene, den anerkjennende røsten fra himmelen. Men først og fremst gjennom oppstandelsen. Selv om Sønnen allerede fra evighet av var den fremste – utvalgt til å regnes som skapelsens sentrum og fokus.
Så gjorde oppstandelsen ham også til førstegrøden av den nye verden som skal omskapes med ild ved slutten av denne tidsalder. Han har gått foran oss og overtatt all autoritet og makt i himmelen og på jorden – både i det synlige og i det usynlige.
Derfor blir det umulig å komme utenom Jesus. Alt handler om ham. Kristendom er ganske enkelt Kristus i sentrum. Alle og alt annet er i periferien. Og hvorfor skulle vi gjøre Gud til en løgner?
