Gud i margen

Har du laget en marg der Gud kan tale inn i livet ditt?

Rett etter at jeg begynte som lovsangspastor i Filadelfiakirken, var jeg på en lovsangskonferanse i London sammen med en gruppe norske lovsangsledere. Under konferansen opplevde en i reisefølget å få et ord til meg. Jeg har flere ganger i livet opplevd å få slike hilsener, og jeg gledet jeg meg til å få en oppmuntring fra Gud.

Hun sa: «Jeg tror Gud forsøker å få oppmerksomheten din». Først ble jeg litt overrasket. Deretter ble jeg litt snurt. Jeg tenkte: «Er det én ting jeg er, så er det iallfall å være lydhør for Gud. Jeg som jobber i en kirke, leder lovsang ukentlig og bruker nær sagt all min tid på Ham». Etter hvert forsto jeg at hun hadde helt rett.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Edens hage talte Gud direkte til mennesket, og mennesket kunne svare tilbake. Men så oppsto skillet med syndefallet. Nå talte Gud til de få utvalgte: Profeter, prester og konger. At Gud talte direkte til mennesker, uten en mellommann, var ikke vanlig i en gammeltestamentlig tid. Det var kanskje derfor gutten i dagens bibeltekst trodde det var ypperstepresten Eli, og ikke Gud, som ropte på Ham.

Gud roper på oss. Hvor ofte gjenkjenner vi stemmen hans og svarer som Samuel: «Tal, Herre, din tjener hører»? «Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale», skriver Jakob i sitt første brev.

Altfor ofte er jeg ikke engang i stand til å oppfatte Guds stemme. Skal vi være raske til å høre, må vi bli kvitt støyen. Det er ikke nødvendigvis hørbart på utsiden, men like fullt kan det støye på innsiden. Hvis vi skal bli gode lyttere, trenger vi rom der Gud kan slippe til.

Det er sjelden stille rundt oss. Når vi ber er vi ofte opptatt med å fortelle Gud alt vi ønsker oss. Når vi lovsynger er vi ofte opptatt med å fortelle Gud hvor stor Han er. Når har vi tid til å kun lytte?

Da jeg begynte i 1. klasse på Rødtvet skole i 1987 fikk jeg utdelt en skrivebok med horisontale linjer. Noe av det første jeg lærte var å tegne en vertikal marg. I begynnelsen skjønte jeg ikke poenget. Jeg syntes det virket fint å kunne skrive og tegne over hele arket. Men etter hvert skjønte jeg at margen var der for læreren. Der kunne hun gi meg sine oppmuntringer, kommentarer og rettelser.

Vi trenger både tid og rom for at Gud kan tale inn i hjertene våre. Hvis ikke, går vi glipp av så mye. Vi trenger stillhet, rom og tid slik at Gud kan gi oss sine kommentarer, oppmuntringer og rettelser i våre livs marg.

Ordet til meg var: «Gud forsøker å få oppmerksomheten din». Og det spørs om ikke det er Guds ord til deg også. Spørsmålet er ikke om Gud taler. Spørsmålet er om vi hører.

Så ropte Herren en tredje gang på Samuel. Han sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Da forsto Eli at det var Herren som ropte på gutten, og han sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og roper han på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

1 Sam 3,8-10

Behov for mer inspirasjon?