Genial apostel?
«Jeg skal bøye meg for ham fordi han har guddommelig myndighet. Den guddommelige myndigheten er det kvalitativt avgjørende.»
Tenk deg at din forsamling fikk besøk av Peter og Paulus. Etter møtet står dere i kø for å ta dem i hånden. Kommentarene kommer i tur og orden: «Så flinke dere er! Så flott! Genialt sagt, Peter! Du har psykologisk teft, Paulus! Takk! Det var en nytelse å høre dere! Velkommen tilbake!»
Jeg tror begge ville vært brydd. Og ikke så lite frustrert. Kanskje en smule harm. Hvorfor?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kierkegaard skrev en gang et skrift om forskjellen på et geni og en apostel: Der sier han: «Jeg skal ikke høre på Paulus fordi han er åndrik eller makeløs åndrik.» Og om en skulle komme til at apostelen virkelig er genial, hva så? Skal vi høre på ham fordi han er genial? Nei, sier Kierkegaard. Gjør vi det, sier vi god natt til hele kristendommen!
«Jeg skal bøye meg for ham fordi han har guddommelig myndighet. Den guddommelige myndigheten er det kvalitativt avgjørende.»
Merk deg Galaterbrevets aller første vers. Les det rolig to ganger. Da vil du forstå hvorfor Kierkegaard sa det han sa. «Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde» (Gal 1:1).
