Illustrasjonsfoto: Jason Pier in DC/CC/Flickr

Fra apostelens bryllupstale

I dag skal vi lese et utdrag fra Bibelens store «bryllupstale». De første adressatene var ektemenn i menigheten i Efesus.

«Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. For vi er lemmer på hans legeme.» (Ef 5:25–31).

Ektemenns ideal skulle være Jesus selv. Ikke noe mindre. Han elsket menigheten ved å ta en tjeners skikkelse på seg. Han ga seg selv i døden for den. Han døpte oss, renset oss fra alle våre synder, kledde oss i en hvit drakt og lot oss – ved troen – få være hans egen brud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han tar seg fortsatt av oss slik vi er, med våre skrøpeligheter. Vi tilhører ham, vi er blitt ett med ham. Dette er alle kristnes store glede.

Samtidig er altså den guddommelige kjærligheten vi her leser om, det store forbildet – for ektemenn i alle aldrer. Også for oss i 2016.

Trenger du mer åndelig påfyll?

Les også
Vekkelsesforventing
Les også
Ubehagelig ærefrykt
Les også
Åndelig døv
Les også
Veirydderen
Les også
Å stå for noe