Fotvask

Skjærtorsdag var det en som tok av seg kappen, bandt den om seg, og begynte å vaske disiplenes føtter.

Skjærtorsdag var det en som tok av seg kappen, bandt den om seg, og begynte å vaske disiplenes­ føtter. De gikk med åpne ­sandaler, så det var nok å vaske. Han var ikke slave, men lederen for disiplene, og mer enn det, Herre og Gud.

Som med stallen i Betlehem har vi gjerne et romantisk forhold til fotvasken. Men det var en slavejobb. Og selv om det var å vise gjestene ære, var det neppe den øverste av slavene som gjorde det.

Se Peters reaksjon, det var utenkelig for ham at Jesus kunne gjøre den jobben. Jeg brukte tid på denne teksten sammen med noen elever på Veien Bibelskole. Vi fikk samme reaksjonen som Peter, sterkere enn vi hadde trodd på forhånd. Behovet for å trekke til oss føttene.

Men som en elev bemerket. Det har jo allerede skjedd. Det er for sent å stoppe Jesus. Ikke bare vasket Han føtter, Han gav seg selv samme natt. Til å dø på et kors. Ingen kunne stoppe Ham. Han var fast bestemt på å gi sitt liv for oss.

Det store og dramatiske som skulle skje er på en måte rammet inn i denne ydmyke og kjærlighetsfulle handlingen. Og så ber Jesus oss om å gjøre det samme. Vi kan ikke sone verdens synder. Det er alt gjort. Men fordi Jesus gjorde det, kan vi bøye oss ned og tjene hverandre.