Et trosvitne
«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh. 3,16.
Tro er et nøkkelord når det gjelder forholdet til Gud. Det er alltid spørsmål om hvordan vi stiller oss til Jesus som frelser, og som Ånden kan forklare og gjøre levende for. Tro er noe helt personlig som ingen andre kan avgjøre for oss. Ingen kan komme til tro på Jesus uten at Den Hellige Ånd kommer oss til hjelp. Det er på den måten vi kan lære evangeliet å kjenne og tro på det.
Diskusjonen gikk høyt i klasserommet. «Det finnes ikke noen Gud», sa en ganske bestemt. «Jo, det må være en Gud», hevdet en annen like sikkert. «Det må være en som står bak alt det skapte, og det livet vi er en del av.» Slik fortsatte diskusjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Jeg tror på Gud», sa ei jente etter en stund. «Det er mye jeg ikke skjønner og forstår, men det er veldig mye som er blitt annerledes etter at jeg ble en kristen.»
Plutselig tok diskusjonen en ny vending. Gud var ikke lenger bare et tema. Det nyttet ikke lenger å holde avstand til det de hadde snakket om. Ordene til jenta hadde gjort Gud til noe personlig, noe man burde ta stilling til. Hun var nå et trosvitne! Hva med våre vitnesbyrd?
Troen er ingen prestasjon, men en Guds gave.
«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh. 3,16.
