Død uten nøkler
En av mine forkynnervenner sier det slik: «Kristus har nøklene. Døden har ikke lenger nøklene til eget hus.»
En troende kamerat av meg får av og til folk til å sperre opp både øynene og ørene når han sier: – Jeg skal ikke dø, jeg!
Visst er han bevisst at om ikke Jesus kommer igjen før hans dager her på jorden er omme, skal han en gang legges både i kiste og grav.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men han tar Bibelens ord alvorlig når Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Johannes 11,25–26)
Vitende om dette skriver Paulus i 1. Kor 15,54–56 at døden er beseiret:
«Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!»
En av mine forkynnervenner sier det slik: «Kristus har nøklene. Døden har ikke lenger nøklene til eget hus.»
Presten Erling Tobiassen skrev i 1932 den kjente sangen: «Jeg er i Herrens hender.» I vers 4 heter det: Jeg er i Herrens hender/når dødens bud meg når./Mens lyset stilt nedbrenner,/fra ham jeg hilsen får./Han gir meg stav i hånde,/han gir meg trøst i sinn,/og glemt er ve og vånde/på vei til himlen inn.
