MER TID: – Å omtale sommerukene som en åndelig tørketid blir helt feil. Tvert om, da kan de fleste av oss avsette mer tid til personlig bibelstudium og bønn. I tillegg er det mange stevner og festivaler med mye god undervisning, skriver Kjell Hagen.

Brød fra himmelen

Ordet korrigerer og veileder. Ordet lar seg ikke stoppe, men utfører sin befriende gjerning.

Mindre bibelkunnskap blant folk flest tapper nasjonen for åndelig styrke. Guds ord gir visdom og vitalitet som vi trenger under alle forhold.

Vi går sommeren i møte, en årstid som gir gode muligheter til å «lade batteriene» både fysisk og åndelig. Begge deler behøves.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å omtale sommerukene som en åndelig tørketid blir helt feil. Tvert om, da kan de fleste av oss avsette mer tid til personlig bibelstudium og bønn. I tillegg er det mange stevner og festivaler med mye god undervisning. Det meste er opp til oss selv, om vi har «åndelig føde» på menyen, eller fyller oss med mye annet.

Bibelen taler mye om brød i vårt daglige kosthold, men også i betydning åndelig næring. Jesus henviste til Skriften i sin duell med djevelen i ødemarken: «Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Brød gir meg energi, og det trenger jeg hver dag, men også Guds livgivende ord. Et direkte medfødt behov.

Ingen formulerer dette bedre enn Jesus selv: «Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da tilhørerne sier: «Gi oss alltid dette brød», svarer Mesteren: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.»

Under et besøk i Kenya for en god del år tilbake fikk jeg bringe en hilsen i en kirke med flere språkgrupper. Tre tolker måtte til for å formidle det jeg hadde å si på enkelt engelsk. Hver runde med oversettelse ga meg god tid til å forberede de neste setningene.

Da vi alle fire var ferdig, spretter det opp en kvinne midt i forsamlingen og sier noen ord mens hun stryker seg med begge hendene over magen. Jeg lente meg mot en språkmektig sidemann, med spørsmål om kvinnen ønsket forbønn for magesmerter.

«Nei, hun sier takk for maten», lød svaret. Tolkene hadde nok gjort det til en innholdsrik og matnyttig preken!

Reklamen i mediene tilbyr stadig flere preparater med god helseeffekt. Det trenger vi sikkert. Men hva med sjel og ånd? Vi hører om utbredt feilernæring og mangelsykdommer, og selvsagt skal alt gjøres for å hjelpe og lindre. Men visse områder i livet har vært mer tabubelagt. Andre religioner utøver sitt livssyn i full åpenhet, kanskje kan det kan gi oss nordmenn mer frimodighet til å bekjenne vår kristne tro.

Salme 102 inneholder en bønn til bruk for en lidende, når han er kraftløs og klager sin nød for Herren: «Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.» I en tidligere oversettelse brukes uttrykket «fortørket». Det indre menneske har ikke fått nødvendig pleie, rett og slett på grunn av at alt annet har gått foran. Jeg glemte å tenke på sjelens behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når Jesus forklarer lignelsen om såmannen, nevner han flere dårlige vekstforhold. Tornebuskene er dette livs bekymringer og rikdommens bedrag som kveler ordet, så det ikke bærer frukt. Rikdom kan anvendes på en god måte, til glede for mange, men kan også bedra oss mennesker. Men det som ble sådd i den gode jord, er de som hører ordet og forstår det.

Måtte vi alle bli mer opptatt av å høre ordet og leve etter det. Tenk om gudshus i bygd og by kunne fylles når det innbys til gudstjeneste. Tenk om vi kunne ta mer på alvor at vi er en kristen nasjon! Det forutsetter også et nært forhold til de evige sannheter, samlet mellom to permer i Bibelen.

Ordet korrigerer og veileder. Ordet lar seg ikke stoppe, men utfører sin befriende gjerning. Og det bringer trøst og oppmuntring på tunge dager.

Jeg vokste opp med farmor i nabohuset. En helhjertet kristen som frimodig vitnet om sin tro på Jesus Kristus. Men iblant opplevde hun anfektelser, troen ble satt på prøve.

Da spurte hun om jeg kunne lese fra Bibelen for henne. «Les noen trøstens ord fra Salmenes bok», sa hun, og jeg – ti år gammel – gjorde så godt jeg kunne, mens hun lukket øynene og lyttet. Og resultatet var godt:

Guds eget ord ga henne den «oppturen» hun trengte akkurat da. Eller som det står i Salme 94,19: «Er mitt hjerte fullt av urolige tanker, blir din trøst til glede for meg.»

Bibelordet: Guds ord levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.

Hebr. 4,12

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Jesus. Bare Jesus
Les også
Ny livsstil
Les også
På pæreslang
Les også
Vakkert – og sant!
Les også
«Velsigna band»