Anerkjent
Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Matt 3:17
Jesus var Gud, likevel var han, og er han Guds sønn. Som trengte sin fars anerkjennelse. I denne anerkjennelsen levde han, talte han, og utførte han sitt oppdrag på jorden.
Alle som har tatt imot Jesus som sin Herre og frelser, er hans brødre og søstre. På grunn av Jesu blod, er vi Guds sønner og døtre. Vi trenger ikke bare nåde, men også vår Fars anerkjennelse. For å leve, tale, og utføre det oppdraget han har gitt oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er en enorm kraft i en fars anerkjennelse. Tilsvarende kan mangelen på en slik anerkjennelse utløse enorme krefter i oss. I jakten på en anerkjennelse som aldri kom. Det kan ta oss langt, mange kan utrette mye. Men fruktene blir ikke udelt gode, de smaker ikke alltid far.
Jesu gjerninger smakte Far. Han sa til Filip: «Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‹Vis oss Far›?» (Joh 14)
Alle fedre på jorden svikter, mye eller lite, også i det å anerkjenne. Jesus døde på korset. Så alle fedre på jorden kan sees gjennom Jesu kors. Da kan vi gi fra oss det som sviktet.
Så kan vi ta imot at Gud er vår Far, og høre ordene om at vi er sønn eller datter. Ja, at Han har sin glede i oss. Og fruktene av livene våre kan smake Far.
