Æret og velsignet
Han tok bort både vanæren og forbannelsen. I Ham er vi æret og velsignet. Amen.
Korset er vårt kjæreste kristne symbol. Vi kjenner takken i hjertet når vi ser korset. Vi har erfart hvordan evangeliet har malt Kristus som korsfestet for øynene våre (Gal 3,1), og vi sier med tusener gjennom historien: Ære være korset, vårt eneste håp.
Men hva er det som gjør korset så kjært? Ordet kors er på gresk stauros. En staur. Vi aner forakten og grusomheten. Det var ikke noe vakkert med korset. Jesus var «foraktet … og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet» (Jes 53:3).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men takk og pris: « Han utholdt vanæren» (Hebr 12:2).
Apostelen Peter kaller noen ganger korset xylos. Et tre. Hvorfor? For å få fram at Jesus ikke bare utholdt vanæren. Han utholdt Guds forbannelse. Å bli hengt på et tre ville i Det gamle testamente si å være forbannet. Det skjedde med Jesus.
Men nå er vanærens symbol blitt ærens symbol. Forbannelsens tre er blitt velsignelsens tre. « Han … bar våre synder på sitt legeme opp på treet» (1Pet 2:24). Han tok bort både vanæren og forbannelsen. I Ham er vi æret og velsignet. Amen.
