Åndens fattigdom

Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. (Matt 5,3)

I mange filmklassikere er det et yndet tema at en som fattig, en som ingen regner med, en som gjerne blir mobbet og rakket ned på, er den som vinner den store lykken til slutt. Vi kan tenke på Askepott, den norske Askeladden og flere med.

Som vi forstår av bibelordet ovenfor finnes det en fattigdom, også i åndelig og bibelsk sammenheng, som er svært verdifull. Det er å være fattig i Ånden – eller Åndens fattigdom.

Forkynner og sangevangelist Dagfinn Sandal sa det slik på et stevne i sommer: «Åndens fattigdom fører oss til Jesus. Åndens fattigdom bevarer oss hos Jesus.» Så sant som det er sagt. En som er fattig i Ånden setter ikke sin lit til seg selv, det han har gjort, fått til eller mener han skal klare.

En som er fattig i Ånden setter sin lit til Jesus alene. Slik blir en bevart. Slik kan Jesus få gjøre sin gjerning i oss – og slik kan vi bli helliggjort. Det er Gud, Jesus og Den Hellige Ånd som skal være subjekt i alt dette. Slik får Han også all ære – og slik finner vi også sann hvile for vår sjel.

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» Efeserbrevet 2,8–9.