«Hvor skal du hen?»
Uansett hvem vi er, behøver og lengter vi etter å bli hørt og sett. Men vi trenger ikke bare bli sett av hverandre. Vi trenger mest av alt å vite at vi er hørt og sett av Gud og tro at Han har en fremtid for oss.
Det var sent i livet. Han hadde flere levedager bak seg enn foran seg. Da ble han, i en alder av 75 år, uten noe forhåndsvarsel, overrasket av den høyeste Guds stemme. Han fikk en radikal utfordring. Og et enormt løfte:
«Forlat ditt land og din slekt… Gå til landet jeg vil vise deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort og din slekt stor. Jeg vil velsigne deg og hver den som velsigner deg vil jeg velsigne og hver den som forbanner deg vil jeg forbanne.» Og den eldre mannen gjorde som røsten sa. Abraham sa farvel til sin slekt. Og dro.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En tid senere hørte Abraham Gud gjenta sitt løfte: «Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden, hvis et menneske kan telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles.» Dette gjentok seg en rekke ganger. Meget detaljrikt. Store ord!
Abraham ble mektig. Men det var ett åpenbart problem. Abraham og hans kone Sara hadde aldri fått en sønn som var deres egen.
Kanskje var det tjeneren i huset, Elieser, Herren mente? Nei, hadde Herren sagt.
Abraham hadde en trell. En kvinne han hadde tatt med hjem fra Egypt. Kanskje hun kunne bli surrogatmor – og hjelpe dem slik at Guds underfulle løfte til Abraham og Sara kunne gå i oppfyllelse?
Hagar ble med barn med den mektige Abraham. Hennes fremtid var garantert sikret! Men Hagar så ned på, Sara. Hennes stolte adferd ble enda en kime til familiekonflikt.
Sara brukte sin makt. Hun var hard mot Hagar, sier Skriften – og Hagar gjorde som hennes navn betyr: hun flyktet bort, ut i ørkenen, gravid med sin og Abrahams sønn. Hvor alene hun kjente seg og hvor knust hennes håp var i et fremmed land, kan man bare tenke seg.
Men det fantes en vannkilde i ørkenen. Der var Hagar i sin elendighet. Der overlevde hun. Og der fant Herrens engel henne, står det.
«Hvor kommer du fra – og hvor skal du hen?» spurte engelen. «Jeg har flyktet fra min frue, Sara.» Og Hagar som den første i Bibelen gav Herren Gud et navn: El-Roi – «Du er Gud, den som ser.» For hun sa: «har jeg virkelig fått se Ham som ser meg?»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det beste i livet er når Gud får vår oppmerksomhet fra vi er ung av. Abraham var 75 da det behaget Herren å åpenbare seg for Ham. Og livets siste del ble mer spennende enn hans første del. For han begynte å høre Guds ord.
Vi har alle en historie – hendelser som har preget vårt liv og som har vært med å gjøre oss til den vi er i dag. En fortelling om vårt personlige liv. Hvor Gud kanskje syntes fjern. Eller nær? Eller utfordrende? Hvor håp er blitt oppfylt? Eller enda ikke verken hørt eller møtt.
Men Gud er en Gud som taler. Vi tror Han primært taler til oss i Bibelen. I den viser Gud oss at Han har en stor plan. Og meget langsiktig plan. Som selv enkle mennesker som oss er inkludert i. Lytt og tro! Der er det mange rike løfter. For dagen i dag. Og for en fjern fremtid.
Noen ganger gjør vi dumme ting. Unge og voksne. Det finnes dumskap i livet vi vil måtte betale for. Som ødelegger relasjoner. Hvor vi føler vi befinner oss i vår egen ørken. Men Gud forlater oss ikke i vår egen dumskap. Han finner oss også der. Han oppsøker oss. Slik Han fant Hagar. Og kanskje er det nettopp der i vår smerte vi er klarest for et virkelig møte med Ham?
Ikke fordi Gud ikke vet svaret – men når Han møter oss kaller Han oss til et oppgjør med oss selv. «Hvor kommer du fra?» «Hvor skal du hen?» Det er to livsviktige spørsmål som kan hjelpe oss til å sette vårt eget liv inn i en ramme. Til å forstå vårt liv.
Hva ville du svart om du ble bedt om å sette ord på: «Hvor skal du hen?». For det er det aller viktigste spørsmål. Gårsdagen er tross alt forbi. Svaret på hvor vi skal hen, må vi selv gi. I livet. Og i døden. En ting er sikkert. Det finnes en som søker oss og møter oss der vi er. Og som ønsker å gi oss fremtid og håp! Slaven, Hagar erfarte det.
Hva slags navn ville du satt på Gud? Slik du så langt har erfart Ham? Hagar gav Gud som den første i Bibelen. Hun sa: «Du er El-Roi, Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg virkelig fått sett ham, som ser meg?»
Uansett hvem vi er, behøver og lengter vi etter å bli hørt og sett. Men vi trenger ikke bare bli sett av hverandre. Vi trenger mest av alt å vite at vi er hørt og sett av Gud og tro at Han har en fremtid for oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det gjør Han! I løftessønnen. I Ham, som er oppfyllelsen av Guds forunderlige løfter. I Jesus. Han som på korset åpnet veien til Gud.
Ting kan ta lang tid. Latterlig lang tid. Som setter noens tålmodighet på en prøve. Tvilen kan melde seg. Til og med for dem som har hørt. Og tror at Gud har talt. Men vit dette: Gud kommer aldri for sent. Det Gud har lovet og sagt vil skje – vil skje. Håpet svikter ikke. Når tiden er inne, går Guds ord i oppfyllelse.
«Hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?»
1.Mos. 16,8a
----
Trykk her for å lese flere andakter.
