Studerte kunst - ble en kristen
Lazar (52) vokste opp i ateistiske Jugoslavia på 80-tallet hvor Bibelen ble sett på som eventyr.
Regnet faller lett på brosteinsgaten i Lille øvregate i Bergen. Det er bare noen få dager til jul, og bak et vindu har noen tent et stearinlys og plassert det ved siden av et lite ikon av jomfru Maria og Jesusbarnet. Maria ser rett på én, mens Jesusbarnet klynger seg til sin jordiske mor. Innenfor i det lille lokalet står det flere ikoner. De har til felles at de er malt av kunstneren Lazar Predrag Markovic.
Sannsynligheten for at Markovic skulle tro på innholdet i de bibelske motivene var liten. Ikonmaleren vokste nemlig opp i ateistiske Jugoslavia.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en epostveksling med Dagen forteller Markovic at en gjennomsnitts bokhandel i Jugoslavia på 80-tallet kunne tilby en rekke bøker om østlige religioner og astrologi, men svært få om kristendommen.
Selv vokste han opp i en familie hvor mamma var hjemmeværende og pappa hadde en høy stilling i den statlige hæren. Han hadde tre søstre.
Sosialistisk og fri
Jugoslavia erklærte seg som en ateistisk og sosialistisk stat mellom 1945 og 1991. Men til tross for dette ga myndighetene innbyggerne stor grad av frihet.
– Jugoslavia var det eneste sosialistiske landet som var uavhengig fra Russland og Vestblokken. Man eksperimenterte mellom sosialisme og fri markedsøkonomi, forteller Markovic.
LES:– Paulus ville i dag stått på Egertorget
Innbyggerne kunne reise hvor de ville, og hadde full tilgang til vestlig populærkultur som nye bøker, filmer og musikk.
Selv spilte Markovic i band og lyttet til grupper som Police, Talking Heads og Joy Division.
– Staten sørget for at vi hadde det ganske bra materielt sett, men våre sjeler var sultne. Jeg var ikke alene om å søke etter en mening med livet, forteller Markovic.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vekket av studier
Da han var gammel nok til å velge sine egne studier fant Markovic interesse for kunststudier.
– Jeg søkte etter humanitet, rettferdighet og ekthet, noe jeg så glimt av hos moderne kunstnere, forteller Markovic.
Hen bedyrer at han ikke søkte seg til kunsthistorie fordi han var spesielt interessert i kristendommen. Men da han skulle opp til eksamen i middelalderkunst kom han ikke utenom. Han måtte lese bøker om tidlig kristendom og bysantinsk arkitektur. En av bøkene var skrevet av Richard Krautheimer.
– Forfatteren siterte Apostlenes gjerninger og andre bibelbøker som historisk kilde for å forstå kunsten. Dette stod i sterk kontrast til sosialistisk media som påstod at Bibelen var eventyr, og at Jesus Kristus ikke var mer historisk enn greske guder som Zeus og Poseidon, forteller Markovic.
Eksamensforberedelsene vekket opp en pasjon i den unge studenten.
– Hvis det var tilfelle at Jesus hadde vandret på jorden måtte jeg vite det, forteller Markovic.
Døpte seg
Men hvorfor skjedde det ikke noen mirakler som kunne bevise Guds eksistens? spurte Markovic.
Det tok tid før studenten skjønte at Gud ville at han skulle velge ham av fri vilje.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Han ville ikke tvinge meg til å tro ved å bevise sin eksistens med mirakler, resonnerer Markovic.
Studenten oppsøkte kunst i en rekke kirker i Beograd. Steg for steg vokste troen i ham, og han bestemte seg for å la seg døpe som voksen i 1989.
I dag tilhører han den serbisk-ortodokse kirken.
Visuell bibel
I et land hvor det var lite forkynnelse, talte bildene like fullt til Markovic. De ble hans vei til en tro på Kristus. Slik han selv erfarte det tror Markovic at ikoner fortsatt kan lede mennesker til en levende tro.
– Ikoner er den visuelle Bibelen. Moderne mennesker er visuelle. Derfor tror jeg kirken kunne ha brukt visuell kommunikasjon langt mer enn den gjør, sier Markovic.
Han viser til det kinesiske ordtaket, et bilde sier mer enn tusen ord.
– Mennesker i dag har kanskje ikke tid til å lese teologi eller høre på en preken, men de kan se på et bilde. Et minutts kontemplasjon foran et bilde kan formidle mye, mener Markovic.
Felles arv
– Ikonene er fritatt tid. Denne friheten uttrykkes i at bildene er endimensjonale, non-naturalistiske, og bruker diffust lys og ingen skygger, forklarer Markovic, som har gjort ikonmaling til sitt yrke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv om ikoner er mindre vanlig i norsk kristenliv enn i Øst-Europa strekker røttene seg tilbake til romerske katakomber 180 e.Kr.
– Ikonene er en del av vår felles kristne arv, presiserer Markovic.
Han stiller ut bilder i Helsinki, Beograd, London, Reykjavik. I Norge kan man se ikonene til Markovic i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim.
Markovic har blant annet samarbeidet med den norske ikonmaleren Solrun Nes.
