En, to, tre...
«Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort» (Forkynneren 4,12)
Gud slo tidlig fast at det ikke er godt for mannen å være alene. Fordelene med to er flere:
«De får god lønn for sitt strev» (v 9). Om de faller «kan den ene hjelpe den andre opp» (v 10). Dessuten holder de seg varme (v 11).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så var det også hva fienden utfordret – lojaliteten mellom de to. Sårbarheten ble deres skjebne da kvinnen ble alene med slangen. For «stakkars den som er alene!» sier Forkynneren.
«Faller han, er det ingen som kan reise ham opp» (v 10). Kaldt blir det også, for «hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?» (v 11)
Så hvis vi har en ektefelle må vi være tett på. Ekteskapet er en intimitets-relasjon. Legeringen kommer ikke i gang ved lave temperaturer.
To blir ikke ett gjennom endeløse forhandlinger om maktposisjoner og sær-privilegier. Her gjelder prinsippet om å gi og få. I følge Jesus blir man lykkeligere ved det første.
Så blir vi kanskje tre?
Et ekteskap fornyes når barnet kommer. To kan tære på hverandre, men den tredje vitaliserer forholdet. Det er godt å ha mer enn én venn, venneflokken utvikler og utfordrer. Gud er både én og tre-enig.
