Navlen i troslivet
Jeg mangler ikke noe når Herren selv er min hyrde. Han lar meg både «ligge i grønne enger» og «leder meg til vann»
«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe» (Salme 23,1).
Denne salmen av David er en vakker beskrivelse av forholdet til Gud og en av de mest kjente tekstene i Det gamle testamentet. Her er det både trøst og håp, blandet sammen med en realistisk beskrivelse av livets mørkere sider: dødsskyggens dal, fienden og det onde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En nøkkel til å forstå denne salmen er å spørre seg hvem som er subjektet? David sier:
Han lar meg, han leder meg, han gir meg, han fører meg.Din kjepp, din stav - de trøster meg.Du dekker bord for meg, du salver mitt hode med olje. Det er helt klart at det sentrale i salmen er Guds initiativ overfor oss.
Mye kristendom oppfattes dessverre som byrder og forventninger som hviler på oss, egne initiativ og hardt arbeid. I beste fall kan vi håpe på Guds velsignelse over det vi selv både har planlagt og gjennomført. Men dette er ikke perspektivene i Salme 23!
Et ekte trosliv innebærer derfor et skifte av tyngdepunkt. Det er ikke lenger jeg som har ansvaret for å dekke egne behov, lykkes og sørge for fremgang i livet. En annen har overtatt omsorgen for meg - min inngang og min utgang. Derfor mangler jeg ikke noe når Herren selv er min hyrde. Han lar meg både «ligge i grønne enger» og «leder meg til vann» (v.2).
