Fadervår

Har det noen gang slått deg at Fadervår er en bønn i tillit? Det var Jesus selv som lærte disiplene å be den, da de spurte ham.

Den begynner med «Fader vår», eller «vår Far», som det står i den nyeste oversettelsen. Det er altså en far å henvende seg til. En far som er vår, og som vi kan regne med.

Så følger en rekke ting som det bes om. Men hvorfor? Ville det vært noe å be om at hans navn skal helliges, om han selv ikke er i stand til å forsvare sitt navn? Ville det vært et rike å be om, dersom han ikke har makt til å la sitt rike komme? Eller ville det vært en vilje å be om, på jorden?

Og bønnen om daglig brød viser en tillit til at han faktisk kan forsørge, at Far har nok. Og videre, at han både kan tilgi, og bevare fra fristelser. Og at han kan frelse oss fra det som er ondt.

Hele bønnen lener seg mot Far, ser du det? Jesus viser ofte denne tilliten. Rett før han vekker Lasarus opp fra de døde, sier han: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg.»

Det spesielle er at Jesus inviterer oss inn i det samme tillitsforholdet som han selv har til sin far. Og han selv er grunnen for at det er mulig. Neste gang du ber Fadervår, stopp opp ved «Vår Far», før du går videre.

Her finner du flere andakter

Ny andakt :-) Posted byAndakt on 21. februar 2018

Hei :-) Andakten i dag er skrevet av Sverre H. Skilbreid, lærer ved Veien Bibelskole Bergen: Posted byAndakt on 19. februar 2018

BØNN: Om og om igjen har jeg opplevd å gå inn i et bønnerom sammen med andre for å be for tøffe situasjoner. Om og om...Posted byAndakt on 19. februar 2018