Følelser er ok

Den gamle inndelingen av psyken vår var ikke så dum: Fornuften, følelsene og viljen. I dag skal vi se hvordan følelsene kan komme til overflaten blant kristne.

Her gjelder det de eldste i Efesos: «Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba. De brast alle i gråt og falt Paulus om halsen og kysset ham. Det som ga dem mest sorg, var det han sa om at de aldri skulle se ham igjen.» (Apg 20:36–38).

Hva ser vi her? Vi ser «velsigna band som bind Guds folk i saman her!» I avskjedstalen Paulus nettopp hadde avsluttet, aner vi hvordan disse båndene var blitt knyttet. 


Artikkelen fortsetter under annonsen.

Paulus hadde forkynt et budskap som førte dem fra frykt for mørkemakter til trygghet som Guds barn. 
Budskapet hadde ført dem fra samvittighetskvaler over synd og nederlag til glede over å være renset i «Guds blod» (20:28). 


Budskapet hadde løftet mange av dem fra skammen ved et nedverdigende liv – til stolthet over å være «kongebarn»!

Framtidsutsiktene for Paulus selv var urovekkende. Da han skulle vinke farvel, brøt derfor en mix av glade, vemodige og urolige følelser fram hos dem. De havnet på kne for Jesus. De hadde et felles håp og en glad visshet. Tross alt. For «Jesus Kristus er Herre».

God reise, Paulus!

Her finner du flere andakter