Død uten brodd
Gud har aldri vært urettferdig og kommer heller ikke til å bli det.
«Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1Kor 15,55)
En god venn følges til graven. Hun var en av de sjeldne, et menneske med integritet og ekte interesse for andre. Samtidig var det lite hos henne som imponerte eller provoserte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv lurte hun ofte selv på om hun hadde funnet sin plass. En sa det slik: «Hun var en altstemme i koret som løftet sopranen til nye høyder.» Et stort tap for oss alle og etter de flestes mening en altfor tidlig død.
Men hvem er det som teller dagene våre og gir oss et tall? Vi kan nok forkorte livslengden ved dårlige valg, men hvem av oss kan forlenge den? Uansett er våre dager få, og årene blir sjelden over hundre.
Livslengde og livskvalitet er heller ikke samme ting. Når vi er «mette av dage» er det godt å få slippe flere av dem — enten årsaken er at vi har gått tom for prosjekter eller at vi har sett nok av ondskapen i denne verden. I begge tilfeller er det godt å få gå i fred. Men uten fred er det også vanskelig å leve.
Gud har aldri vært urettferdig og kommer heller ikke til å bli det. De som blir funnet verdige, på grunnlag av en annens innsats, blir til og med belønnet – hvis de er trofaste og ikke faser ut i innspurten.
Avslutningen er nemlig avgjørende. Laurbær redder ingen fra dommen, bare korset og blodet teller og gjelder.
----
