«Hele pakka»
Her var «hele pakka». Skapelsen, syndefallet, Kristi kors, oppstandelsen, frelsen, rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen, nådegavene, et liv i Guds lys, det kristne håpet.
«Skal jeg bli en kristen, skal jeg ta hele pakka.» Det er noen år siden jeg fikk dette svaret av en venn. Tankevekkende. Selv fristes jeg så lett til «foreløpig» å holde unna det mest provoserende når jeg snakker med ikketroende.
Det om frelse og fortapelse. Om synd og soning. Om Guds vrede. Om omvendelse til et nytt liv. Om Guds bud for forholdet mann/kvinne og så videre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Paulus hadde hatt en tre års misjonærperiode i Efesos. Nå var lederne samlet for å høre avskjedstalen hans. Og apostelen kunne stå med ryggen rak. «Dere vet at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne gagne dere, men jeg har forkynt for dere og undervist dere både offentlig og i hjemmene», sier han (Apg 20:20).
Han forkynte ikkedet som provosertefor å provosere. Nei, han tenkte på deres åndelige modning og på deres evige ve og vel. Han tok nok hensyn til kulturen i måten å uttrykke seg på.
Men poenget var klart, og han gjentok det: «… for jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje» (vers 27).
Her var «hele pakka». Skapelsen, syndefallet, Kristi kors, oppstandelsen, frelsen, rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen, nådegavene, et liv i Guds lys, det kristne håpet. Alt belyst ut fra Skriften.
Alt som gagnet dem. Det er sjelesorg i dypeste forstand.
---
Trykk her for å lese flere andakter.
