Eks-narkomane kaller rusreform «fullstendig galskap»
– Det eneste som har berget livet mitt er at jeg har blitt tatt og straffet, sier tidligere rusmisbruker Idar Jøntvedt.
BEKYMRET: Sylvia Rølleid Gjekstad (f.v), Idar Jøntvedt og Alice Sterri-Mørch tror regjeringens nye rusreform vil gjøre vondt verre. – Jeg tror dette vil få konsekvenser som vi ikke aner rekkevidden av, sier Idar Jøntvedt til Dagen. Foto: Privat
BEKYMRET: Sylvia Rølleid Gjeks
...
BEKYMRET: Sylvia Rølleid Gjekstad (f.v), Idar Jøntvedt og Alice Sterri-Mørch tror regjeringens nye rusreform vil gjøre vondt verre. – Jeg tror dette vil få konsekvenser som vi ikke aner rekkevidden av, sier Idar Jøntvedt til Dagen. Foto: Privat
Del

I februar la regjeringen frem sitt forslag til en ny rusreform. Regjeringen vil fjerne strafferammene for oppbevaring av mindre mengder rusmidler til eget bruk. De mener dette er å gå fra straff til hjelp.

Et av forslagene i reformen er å erstatte politiets oppfølging av brukerne med et pålegg om å møte hos en kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker. Dersom man ikke møter vil det føre til bøter på over 2.000 kroner.

Hvis forslagene blir vedtatt, vil det ikke lenger være straffbart å være i besittelse av fem gram heroin og kokain, tre lapper LSD, og opptil 15 gram cannabis.

FAKTA

Rusreformen

– To gram heroin er flere brukerdoser

Idar Jøntvedt har 30 år bak seg som rusmisbruker, og er nå til behandling ved kristne rehabiliteringssenteret Evangeliesenteret Østerbo i Halden. Han er svært bekymret og frykter konsekvensene hvis reformen blir innført.

– Det er fullstendig galskap. Den smørbrødlista av tunge rusmidler som de har tenkt at folk skal kunne gå med i lomma uten å straffes, er skremmende. Jeg tror dette vil få konsekvenser som vi ikke aner rekkevidden av, sier Jøntvedt til Dagen.

– Hvilke konsekvenser da?

– Jeg frykter at flere vil forbli rusavhengige, og at flere vil prøve hvis det ikke er straffbart.

Den tidligere heroinisten tror ikke forslaget om bøter vil hindre folk i å ruse seg.

– Hadde det vært meg så hadde jeg overhodet ikke brydd meg om det. Det høres kanskje bra ut på papiret, men det lar seg ikke gjennomføre i praksis, mener Jøntvedt.

– Regjeringen foreslår blant annet en grense på to gram heroin. Du var selv avhengig av heroin i 30 år. Er dette en god ide?

– Nei. Det eneste som har berget livet mitt er at jeg har blitt tatt og straffet. To gram heroin er flere brukerdoser. Og så skal man kunne gå med tre forskjellige slag i lomma på en gang. Denne rusreformen er ikke å skyte seg selv i foten, men i hodet, sier Jøntvedt.

TIDLIGERE RUSMISBRUKERE: Sylvia Rølleid Gjekstad, Idar Jøntvedt og Alice Sterri-Mørch har alle lang erfaring fra rusmiljøet i Norge. Gjekstad og Sterri-Mørch er i dag ansatte ved Evangeliesenteret Østerbo, mens Jøntvedt er bruker. Foto: Kjetil Sterri-Mørch

Forebyggende effekt

En annen som også begynte å ruse seg tidlig er Alice Sterri-Mørch. Hun var sprøytenarkoman i mange år, men ble rusfri da hun kom inn til behandling ved Østerbo Evangeliesenteret i 2004.

– Jeg var blandingsmisbruker og ruset meg på mye forskjellig, blant annet heroin. Men amfetamin var hovedrusmiddelet, sier hun til Dagen.

I dag er hun og ektemannen Kjetil Sterri-Mørch bestyrerpar ved Østerbo. Sterri-Mørch jobber til daglig tett på tidligere rusmisbrukere og er svært kritisk til den nye rusreformen.

– Hvis man ruser seg, så er denne rusreformen veldig kjekk, mener en ironisk Sterri-Mørch, og drar paralleller til eget liv.

– Det begynte å bli vanskelig for meg å ruse meg når politiet var etter meg hele tiden. Jeg ble også tatt og det fikk harde konsekvenser, men samtidig var det da jeg fikk mest lyst til å slutte med rus, sier Sterri-Mørch.

Hun får støtte fra en annen ansatt ved Evangeliesenteret, Sylvia Rølleid Gjekstad.

Tror flere vil prøve narkotika

Også Gjekstad er tidligere rusmisbruker og jobber i dag som saksbehandler ved det kristne rehabiliteringssenteret. Hun er i tillegg styremedlem i den kristne bruker- og pårørendeorganisasjonen «Det nytter».

– Da jeg var yngre var det flere i min vennegjeng som ville ruse seg da jeg begynte med det, men de gjorde det ikke fordi det var ulovlig. Det er en viss terskel for å skulle prøve nye ting, og hvis den terskelen blir lavere, så tror jeg flere unge kommer til å prøve narkotika, sier Gjekstad.

– Regjeringen foreslår ikke en legalisering, men en avkriminalisering. Hva tenker du om det?

– 14-åringer forstår ikke forskjellen på avkriminalisering og legalisering. Nå vil de tro at narkotika er «lov» , mener Gjekstad, og legger til:

– Jeg er for at rusmisbrukere skal få behandling og hjelp, men jeg tror ikke at avkriminalisering er løsningen. Jeg mener at denne rusreformen blir å gi opp håpet og kampen om at rusmisbrukere kan bli helt rusfri, sier Gjekstad.

– Narkotika forblir forbudt

Sveinung Stensland (H) er andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Han skriver i en e-post til Dagen at det gjør inntrykk på ham å lese det de tidligere rusmisbrukerne forteller, men han sier likevel at uttalelsene ikke overrasker ham.

– Det er delte meninger om reformen. Den baserer seg imidlertid på en solid utredning som inneholder flere hundre sider dokumentasjon og erfaringer fra feltet.

Høyre-politikeren skriver til Dagen at det er langt flere brukere som er positive til rusreformen, enn negative.

– Jeg har deltatt i den løpende debatten og jeg var også med på høringen i Stortinget sist uke, der deltok 61 aktører. Flertallet var positive til en rusreform der man går fra straff til hjelp, men det kom selvsagt også mange innvendinger. Aktører som Kirkens Bymisjon, Blå Kors og fagrådet for rusfeltet er blant dem som er positive til en slik reform.

TYDELIGGJØRING: – Narkotika forblir forbudt, det får konsekvenser å bruke narkotika, men oppfølgingen blir forskjellig. Det blir vår oppgave å rydde enhver tvil om dette bort, skriver Sveinung Stensland (H) i Helse -og omsorgselsekomiteen i en e-post til Dagen. Foto: Vidar Ruud/NTB

– Sylvia Rølleid Gjekstad tror ikke at ungdom ikke vil forstå forskjellen på legalisering og avkriminalisering. Hva tror du selv?

– Narkotika forblir forbudt, det får konsekvenser å bruke narkotika, men oppfølgingen blir forskjellig. Det blir vår oppgave å rydde enhver tvil om dette bort, skriver Stensland.

Jubler over reformen

Lederen for Landsforeningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen, mener rusreformen vil hjelpe flere ut av rus.

– Dette er den politiske endring som vil bety mest i vår tid når det gjelder velferd og det å avverge dødsfall. Jeg tror dette er vår tid største sosialpolitiske reform, sa Knutsen til Dagsnytt 18 i forrige uke.

narkotika,rusreform,deborah selbekk lunde,evangeliesenter,østerbo,Alice Sterri-Mørch,Idar Jøntvedt