Jesus fører middagsbord-samtale

Prekenhåndboka

Lignelsen i dette avsnittet er en typisk rabbinsk lignelse av det slaget som det fins mange av i rabbinsk litteratur fra Jesu tid.

Jesus i skinnende hvite klær

Prekenhåndboka

Den lysende skyen er fra både GT og NT kjent som sted for Faderens nærvær på jorden.

Ved Guds finger Satans overmann

prekenhåndboka

God gammel prekenvisdom sier at vi i denne teksten bør feste øynene på Jesus i det han i v 22 beseirer Satan og demonhæren hans. Derav søndagens gamle navn: «Oculi» = øyne.

Tro som «trenger seg veldig frem»

prekenhåndboka

Endestasjonen for denne fasteteksten gjør det aktuelt å tenke på Lars Linderots salme «Ingen vinner frem til den evige ro/ Som seg ei veldig fremtrenger» (Sangboken nr 178 = NS 113, sml Luk 13:24).

Jesu seier over fristeren

prekenhåndboka

Da Satan fristet Jesus i ørkenen, skjedde det en tilsiktet repetisjon av fristelses-begivenheten i 1Mos 3. Den første Adam falt i synd. Den andre Adam seiret derimot over fristeren og fristelsene hans. I Kristus kan vi derfor alle seire, ved å få del i Jesu seier.

Ordet om Jesu guddomsherlighet

prekenhåndboka

På Kristi Forklarelsesdag får vi et glimt av Jesus slik han er i himmelsk herlighetslys.

Om å bære noen til Jesus i tro

prekenhåndboka

Alle helbredelsesberetningene viser at vi også i vår tid har lov til å be om helbredelser.

«Stjernen ledet vise menn»

prekenhåndboka

I østkirken regnes 6. januar som Jesu fødselsdag. I vest er dagen viet «de hellige tre kongene». At vismennene var konger, bygger på en tolkning av Jes 60:3. Beretningen om Betlehemstjernen og vismennene vitner først og fremst om hvem Jesusbarnet er.

Guds evige ord blir menneske

prekenhåndboka

Johannesevangeliet begynner med en særpreget prolog. Den er kunstferdig utformet, har høystemt stil og bruker ord og begrepet som måtte vekke oppmerksomhet hos «moderne» grekere i første århundre. Men prologens formål er å vitne om hvem Jesus i sannhet er.

Bærer verdens synder

prekenhåndboka

I denne teksten identifiserer Døperen Johannes Jesus som Guds sonende offer for verdens synder. Videre identifiserer han Jesus som preeksistent. For det tredje vitner han om hvordan Ånden, i samsvar med Faderens forhåndsåpenbaring, kom ned over Jesus som en due.

Josefs forbilledlige lydighet

prekenhåndboka

Tradisjonelt sies det at Lukas forteller beretningen om Jesu underfulle unnfangelse og fødsel «fra Marias synsvinkel», mens Matteus forteller den «fra Josefs synsvinkel».

Flere typer Kristus-vitnesbyrd

prekenhåndboka

«Men jeg har det vitnesbyrdet som er større enn det Johannes ga. For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør – vitner om meg at Faderen har sendt meg.»

Glede over Herrens gjenkomst

prekenhåndboka

Adventstiden retter oppmerksomheten mot ulike sider ved budskapet om Jesu komme. På den andre adventsøndagen er det tradisjon for å rette blikket mot Jesu andre komme, Jesu gjenkomst.

Jesus som Guds sønn

prekenhåndboka

Da Jesus mettet fem tusen i ødemarken, innbød han i samme åndedrett folk til å identifisere brødunderet som en parallell til mannaunderet. Dermed ville de også kunne identifisere Jesus som den nye Moses (5 Mos 18:15).

Kom og se!

prekenhåndboka

Til dagen og teksten.

Løftet om Den hellige ånd

prekenhåndboka

Ånden er det elementet kirken har sitt liv av - og i, skriver Olav Skjevesland.

Jesu egne ord 
om Halloween

prekenhåndboka

Ordet «Halloween» er en engelsk forkortelse for «All Hallow’s Eve», på norsk: Allehelgensaften. I evangelieteksten på Allehelgensdag gir Matteus oss Jesu egne ord angående Halloweens sanne helgener.