Omvendelse og familiegjenforening
UDIs praksis rokker ved hele grunnlaget for asylinstituttet. Våre verdier og vårt fundament med religionsfrihet står i en fundamental konflikt med lovgivningen i Afghanistan. Vi kan ikke kreve at noen skal underlegge seg en lovgivning vi grunnleggende tar avstand fra.
Spørsmålet om hva som skal gå først, religionen eller menneskerettigheter, blir satt på alvorlig prøve i forhold til land som baserer seg på islamsk lovgivning. Både Afghanistan, Iran, Pakistan og Saudi-Arabia er eksempler. Alle er land som setter religionen og de tradisjoner den representerer foran vår forståelse av menneskerettigheter.
I Dagbladet den 9.9 blir det beskrevet over to sider en sak med en mann som har konvertert fra islam til kristen tro. Han nektes familiegjenforening med sin hustru. UDI godkjenner det ikke fordi ekteskapet etter islamsk lov ikke lenger er gyldig etter at han har konvertert. Siden kvinnen stadig er i Afghanistan er hun underlagt landets islamske lovgivning. UDIs avgjørelse er påklaget. Dagbladet har hatt kontakt med juridiske fakultet og justisdepartementet i Kabul. Alle bekrefter at ekteskap ikke er gyldige dersom en av ektefellene konverterer til en annen religion.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Norge følger sharialov, er underoverskriften. Ektemannens advokat, Olga Halvorsen, mener at UDIs avslag er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Advokaten sier at avslaget er i strid med religionsfriheten og retten til et familieliv. I Afghanistan er imidlertid saken udiskutabel. Religionen går foran, og konvertering godkjennes ikke. For mange asylsøkere er da også de religiøse bestemmelsene og de konsekvensene de får selve grunnlaget for å søke asyl. Afghanistan har ikke trosfrihet i den forstand at man kan konvertere fra islam. Andre troende som er født inn i en annen religion kan tolereres, men ingen kan velge bort islam til fordel for en annen religion uten at det får konsekvenser.
UDIs praksis rokker ved hele grunnlaget for asylinstituttet. Våre verdier og vårt fundament med religionsfrihet står i en fundamental konflikt med lovgivningen i Afghanistan. Vi kan ikke kreve at noen skal underlegge seg en lovgivning vi grunnleggende tar avstand fra.
Under andre verdenskrig forsøkte nazistene noe lignende. De ville annullere ekteskap mellom jøder og kristne. Det førte til at ekteskap ble kjent ugyldige i Nazi-Tyskland. Det samme forsøkte kommunistiske myndigheter i forhold til politisk annerledes tenkende og dem som flyktet til vest.
Gufsene fra fortiden er der. Det har vidtrekkende konsekvenser dersom UDIs praksis blir stående. Politisk og moralsk er knefallet for religiøs intoleranse uakseptabel. Det betyr også at vi grunnleggende tar avstand fra lovgivning som lar religionen gå foran menneskerettighetene.
