Tid for en ny verdikommisjon

Vi må uansett aldri slutte å diskutere hvordan våre verdier skal omsettes i praktisk politikk, og det er for viktig til å overlates til politikerne alene.

Denne sommeren har mange debattert verdiene vi vil bygge landet vårt på, og det er gledelig. Mange kjenner på usikkerhet i møte med mye nytt og ukjent. Jeg tror en levende verdidebatt er viktig for å skape trygghet og bevissthet om hvilke verdier vi vil hegne om, og som fundament for hva de skal bety i praksis.

20 år har gått siden Kjell Magne Bondeviks regjering etablerte Verdikommisjonen. Hovedmålet med Verdikommisjonen var at den skulle «bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Verdikommisjonen ble møtt med stor lokal og internasjonal interesse. Utviklingen de senere årene har gått raskt og brakt oss nye verdimessige utfordringer: klimatrusselen, de store folkevandringene, nye sosiale media, sentralisering, bioteknologien og truende verdensledere; hva betyr de for våre verdivalg i dag? Disse trenger vi å belyse i en liknende, bred og involverende prosess som for 20 år siden.

Målet med dette må være å skape et verdiverksted for samfunnsdebatt som blir allemannseie, som engasjerer ut over politikken. Kulturliv, trossamfunn, vitenskap, organisasjoner, mediene og lokalsamfunn må utfordres til å delta i dette verkstedet. Det er ikke det viktigste å skape enighet eller vedta alle fellesverdiene, men at vi alle kan forstå og velge på et mer opplyst grunnlag. Slik kan vi utvikle og forankre et verdifellesskap mellom oss som bor her, slik at vi skaper tillit og tilhørighet for alle.

Sommerens debatt har handlet om norske verdier og kristne verdier, og om dette er det samme. Dette er selvsagt ikke synonymer, selv om det er svært mye felles. Det er ingen tvil om at kristendommen brakte nye og gode verdier til landet. Dette er verdier som varer - og verdier som varmer. Det ble likhet for loven, nyfødte barn kunne ikke settes ut i skog eller mark, treller skulle kjøpes fri hvert år, flerkoneri ble forbudt og det ble satt strenge straffer for voldtekt. Like sikkert er det også at vi har mottatt viktige impulser fra andre kulturkretser.

Jeg vet hvilke verdier som er viktige for meg: menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Disse legger grunnlaget for verdier som demokrati, likeverd, forsoning, ytringsfrihet og trosfrihet. Derfor må vi skape et samfunn med plass til alle, der ingen sorteres bort når de er små, eller stemples ut når de er gamle. Derfor kjemper jeg for et samfunn som stiller opp for de som trenger det mest, et familievennlig samfunn som setter barna først, et samfunn med mindre forskjeller mellom folk og mindre barnefattigdom.

Jeg opplever at forvalteransvaret betyr at miljøet, livet og tilværelsen kommer fra Gud. Alt er til låns. Derfor må vi gi fra oss kloden i bedre stand enn den var i da vi overtok. Den vestlige verdens materielle overflod og overforbruk er verken bærekraftig eller i tråd med disse verdiene. Forvaltning av dyrka jord, med et strengt jordvern og en offensiv jordbruks- og distriktspolitikken blir da avgjørende viktig. Like ens kampen for reduserte klimautslipp og mot plast i havet og annen miljøødeleggelse.

Til tross for at Norge er et lite land, har vi hatt en viktig rolle som fredsnasjon og med en offensiv utviklingspolitikk. I en urolig verden må vi ta vårt ansvar og ikke akseptere urett eller å isolere oss og få nok med oss selv. Derfor må vi samarbeide og sammen stille opp for verdens fattige og forfulgte. Etter valget må landet igjen få en egen utviklingsminister.

Mange vil være enig med meg og verdsette disse verdiene uten et kristent livssyn. Heldigvis. Noen kan være uenige med meg, til tross for et kristent livssyn. Det står de selvsagt fritt til.

Vi må uansett aldri slutte å diskutere hvordan våre verdier skal omsettes i praktisk politikk, og det er for viktig til å overlates til politikerne alene. Klarer vi å bli enige om at noen verdier er tidsuavhengige blir de viktig forankring. Vi må styre etter stjernene og ikke etter lysene fra skipene som tilfeldig passerer forbi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.