Menneskets verdi

Selv om vi argumenterer medisinsk og allmennetisk i den offentlige samtalen, er det av avgjørende betydning at vi som kristne holder oppe bevisstheten og kunnskapen om hva Guds ord sier om vår gudgitte verdi fra livets begynnelse til livets slutt.

Jeg er inne i mitt siste år som styreleder i Menneskeverd. Jeg har vært engasjert i organisasjonen gjennom mange år, og har sett hvordan medlemstallet har økt jevnt og trutt, til over elleve tusen i dag.

Samtidig har Menneskeverd blitt stadig mer synlig i den offentlige samtale og møter respekt også blant dem som ikke deler våre verdier og mål. Dyktige ungdomskonsulenter når inn til unge mennesker på skoler og ungdomsarenaer, og på nettsiden legges det stadig ut artikler og ressursmateriale for dem som er på jakt etter fakta og oppdatert informasjon.

Mye av æren for den posisjon Menneskeverd har i dag, går tilLiv Kjersti Skjeggestad Thoresen. I tretten år var hun Menneskeverds generalsekretær, og da hun døde i slutten av juli var det et stort tap. Hun hadde en utstråling og et engasjement som sammen med stor faglig tyngde gav henne tillit og troverdighet hos alle. Hun inspirerte sine medarbeidere, og var et forbilde for unge ansatte.

Men midt i savnet etter en uerstattelig leder har vi lykkes i å få på plass nye folk som tar ansvar og gir stor tro på at Menneskeverd-skuta vil seile videre med full seilføring. Et eksempel så vi tirsdag 10. oktober, da en fullsatt store sal på Litteraturhuset i Oslo lyttet til Thorvald Steen. Han var invitert av Menneskeverd for å fortelle fra sin siste bok, hvor den rullestollenkede forfatter løfter sin røst mot sorteringssamfunnet.

Det er mange utfordringer som ligger foran en bevegelse som Menneskeverd. Sorteringssamfunnet er nevnt. Retten til selvbestemt død løftes fram av stadig flere. Den bioteknologiske utvikling reiser stadig problemstillinger knyttet til menneskets verdi og livsrett. Og det er her den viktigste og avgjørende utfordring møter oss: Hva er et menneske verd, og når oppstår menneskeverdet?

Det var abortsaken som i sin tid gjorde at vi fikk en folkebevegelse som etter hvert ble til en organisasjon, en organisasjon som har passert flere faser før den står fram slik Menneskeverd gjør i dag. Abortspørsmålet gjør det nødvendig å ha et avklart forhold til når liv og menneskeverd oppstår. At livet oppstår ved unnfangelsen, vil de færreste bestride. Mer krevende blir det når vi taler om menneskeverd, livsvern og rettssikkerhet. Medisinsk kunnskap bekrefter at alle det nye menneskets særtrekk og egenskaper bestemmes ved unnfangelsen.

Ingen nye impulser kommer utenfra og endrer eller korrigerer under fostertiden. Derfor blir det en håpløs øvelse å gå inn og velge et tidspunkt under svangerskapet hvor fosteret gis en annen og større verdi enn det hadde før.

Som kristne har vi Bibelens ord for at også det ufødte menneske er sett av Gud og har verdi i hans øyne. Selv om vi argumenterer medisinsk og allmennetisk i den offentlige samtalen, er det av avgjørende betydning at vi som kristne holder oppe bevisstheten og kunnskapen om hva Guds ord sier om vår gudgitte verdi fra livets begynnelse til livets slutt.

Jeg har en uro for at dette ikke er så mye framme i forkynnelse og kristen undervisning. Om så er tilfelle, er det bare å si klart i fra: Det kristne menneskesyn er ikke noe som vi former av oss selv. Det formes av å lytte til hva Gud sier om mennesket i sitt ord. Her ligger utfordringer og venter. Vi har ingen tid å miste!