Israel - hva nå?
Etter snart åtte slitsomme år med president Obama, ser Israel fram mot en ny president i USA. Som vi vet, har samarbeidet mellom Obama og politikere i Israel vært på et lavmål. Nå håper Israel på et bedre forhold til USA.
Det er vanskelig å få en god oversikt over det som skjer i Israel – det skjer jo stadig utfordrende, interessante og spennende ting.
Men her kommer noen momenter:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det første jeg vil nevne er bølgen av terror som har økt i landet, særlig etter Abbas’ tale i FN den 30. september. Terror med knivstikking har økt dramatisk. Bare sist oktober var det 620 tilfeller av vold/terror, mot 223 tilfeller måneden før.
En typisk omtale av dette her på berget finner vi i NTB sin fremstilling hvor man i ingressen gir overgriper rollen som offer:
«To palestinere er skutt og drept etter nye skyteangrep i Jerusalem, og «på Vestbredden ble en palestiner med kniv skutt og drept.»
Den andre store saken er jo atomavtalen som er blitt gjort med Iran. Den har Israel liten tro på, og er motstander av. Senest i Dagen den 9. mars står følgende:
«Iran fortsetter testingen av raketter, til tross for advarsler fra USA.
– Mellomdistanserakettene er laget for å nå Israel, sier en representant for den iranske revolusjonsgarden.
To nye raketter ble skutt opp nord i Iran onsdag morgen, ifølge flere iranske nyhetsbyråer.
Oppskytningene kommer i kjølvannet av tirsdagens rakettester, som fikk USA til å true med nye sanksjoner mot Iran.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Grunnen til at vi har konstruert raketter med en rekkevidde på 2.000 kilometer er for å kunne treffe vår fiende, det sionistiske regimet, fra en trygg avstand, sier en brigader i revolusjonsgarden.»
Enigheten med Iran om atomavtalen har også en viktig økonomisk side ved seg. De økonomiske midlene som har blitt frosset ned i Vesten, er blitt frigjorte. Det betyr at Iran har fått frigjort 150 milliarder USD, tilsvarende rundt 1300 milliarder NOK. Dette vil kraftig styrke regimet som står bak en rekke terrorgrupper.
Det amerikanske presidentvalget opptar også Israel. Etter snart åtte slitsomme år med president Obama, ser Israel fram mot en ny president i USA. Som vi vet har samarbeidet mellom Obama og politikere i Israel vært på et lavmål. Nå håper Israel på et bedre forhold til USA.
Rektor Trond Blindheim ved Markedshøgskolen har en interessant kommentar om boikott og sympati:
«Det kommer stadig opp krav om boikott av produkter fra Israel. I den senere tiden har det også kommet støtteerklæringer til Israel. Ikke minst på grunn av Israels kamp mot IS og Hamas. Dette medfører at sympatien for Israel har økt og ikke sunket. Den norske opinion kan ha snudd til fordel for Israel, og derfor øker også importen av israelske varer,» sier rektor Trond Blindheim.
Blindheim legger til at en boikott av produkter fra Israel ser ikke ut til å nytte, og den virker heller mot sin hensikt.
Israel ligger langt framme når det gjelder ulike teknologier, og de har mange attraktive produkter som alle bruker i sin hverdag. Komponenter fra Israel finnes i mange av våre tekniske hjelpemidler. Hvis vi skal boikotte israelske varer, så må vi blant annet slå av PC og mobiltelefon. Derfor er det umulig å gjennomføre en slik boikott, sier Blindheim.
Det er også å håpe at det kan bli et godt samarbeid mellom Norge og Israel i petroleumsindustrien. Norge har lang erfaring og Israel er en ung gassnasjon. Dette kan bli spennende.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så til den åndelige situasjonen. I dag sies det at det finnes kanskje rundt 300 messianske menigheter i landet. På 1970-tallet var antallet bare noen få slike menigheter. Menighetsplantingen har altså vært betydelig. Det antas at det er rundt 15.000 Messiastroende jøder I Israel.
Nevnes kan også at 2015 var det året med størst innvandring på tolv år til Israel. Rundt 30.000 jøder flyttet til Israel i fjor. Forståelig nok kom flest fra Frankrike, deretter fra Ukraina og Russland.
For åtte år siden var jeg redaktør av boken om Israel som het: «Folket som ikke kan dø.» Boken fikk en viktig og sann tittel. For dette folket kan aldri dø. I medgangs- og motgangstider har Gud vært den viktigste garantisten for jødefolkets eksistens.
Det vil Han fortsatt være! For Gud vil bruke jødefolket i den siste tiden, det sier Bibelen.
