Ikke fjern skatteklasse 2

Vi synes det er smålig av regjeringen at de ikke opprettholder skatteklasse 2, men igjen fremmer forslaget om å fjerne den. Begrunnelsen om at man ønsker at flere skal ut i arbeid, og da særlig innvandrerkvinner, er ikke god nok.

Vi registrerer at leder i KrFU tar til ordet for at moderpartiet ikke skal arbeide for å beholde skatteklasse 2. Videre at hun argumenterer for at man kan løse problemet ved å øke stønadsbeløpet ved fødsel for alle. Dette er på ingen måte en erstatning for hele denne gruppen. I gruppen som rammes av et slikt kutt er det også familier med større barn.

Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) har arbeidet med forslaget til statsbudsjett fra regjeringen. Vi synes det er smålig av regjeringen at de ikke opprettholder skatteklasse 2, men igjen fremmer forslaget om å fjerne den. Begrunnelsen om at man ønsker at flere skal ut i arbeid, og da særlig innvandrerkvinner, er ikke god nok. Det er ikke første gang dette foreslås, og vi blir oppgitt over mangel på respekt for de dette rammer.

I forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettforslag for 2014 var antall familier et slikt forslag ville ramme 141.000. Nå er det 86.000 familier. Det viser at familiene kommer seg ut i arbeid etter hvert. De trenger bare tid. Når det gjelder integrering av innvandrerkvinner i arbeidslivet er vi av den oppfatning at fjerning av skatteklasse 2 neppe vil gi den ønskede virkning. Allerede i dag er det en kjent sak at denne gruppen sliter med å få jobb i dagens arbeidsmarked. Så her må andre tiltak til. I tillegg kan det tenkes at begge er i arbeid, men at den ene tjener såpass lite at de kommer inn under skatteklasse 2-reglene.

Et sted mellom 70 og 80 prosent av familiene dette vil ramme er innvandrerfamilier. Altså skal 20-30 prosent «straffes» for at en mindre gruppe skal ut i arbeidsliv. Vi tror ikke dette fremmer positive holdninger til inkludering og integrering, snarere tvert imot.

Slik vi ser det er et slikt forslag bidrag til å ramme lavinntektsfamilier og familier som lever under fattigdomsgrensen. Barna blir de som skal lide.

Når vi da ser dette i sammenheng med at barnetrygden fortsatt ikke økes, det innføres moms på persontransport, større idrettsarrangementer og kino med mer så settes barn i denne gruppen enda mer utenfor resten av samfunnet. Barn i lavinntektsfamilier trenger å delta i det sosiale livet uten å måtte ha med for eksempel rekvisisjon og ikke føle seg som annerledes. Barn i denne familiegruppen trenger også å være på kino eller annen kulturaktivitet.

Så langt vi har brakt i erfaring så vil økt moms på persontransport også bety kollektivtransporten. Hvordan tenker man seg at disse skal komme seg rundt? Skal alle sykle på kommunale sykler eller gå lange veier? Vi har økning av bompenger og noen steder ekstra for de som ikke benytter el-bil. Lavinntektsfamiliene har neppe anledning til å bytte til dette. Dermed påføres de enda flere økte utgifter. Særlig ille blir nettopp dette for de som bor i distriktene.

Vi må heller ikke glemme at det finnes barn i disse familiene som er eldre som ikke nyter godt av gratis SFO. Må de ut i lønnet arbeid for å bidra til familieøkonomien?

Hva da med tid til lekser og skolearbeid og være sammen med venner?

Med andre ord faller forslaget om betydelig økning av engangsstønad ved fødsel på sin egen urimelighet. Vi håper moderpartiet ser dette og vil kjempe for bevaring av skatteklasse 2.