Franklin Graham er velkommen

Etter å ha lest om den opprivende og alvorlige debatten som endte med en ny ekteskapsliturgi i Den norske kirke, hvor det med rette kan skrives at kristenfolket er splittet, blir det underlig at Dagen bruker en slik sterk overskrift om Franklin Graham.

Jeg vet at det er en god førsteside sett med deskens øyne. Førstesiden selger. Og for så vidt er det også en overskrift som kan forsvares om en legger godviljen til, for to markante kristenledere velger ulike løsninger på møtene med Franklin Graham til høsten. Noen har trukket seg fra hovedkomiteen av ulike grunner, men de fleste velger å støtte aksjonen. Dermed kan man selvfølgelig skrive at kristenfolket er splittet i saken.

Men etter å ha lest om den opprivende og alvorlige debatten som endte med en ny ekteskapsliturgi i Den norske kirke, hvor det med rette kan skrives at kristenfolket er splittet, blir det underlig at Dagen bruker en slik sterk overskrift om Franklin Graham. I lys av den årelange kampen som har funnet sted angående synet på ekteskapet, skaper denne overskriften negative assosiasjoner og en bismak.

Jeg har dyp respekt for de gode personer som velger å ikke støtte aksjonen lenger. Jeg vet at de brenner for utbredelsen av Guds rike. De er trykt plassert innenfor dem vi kaller for evangelikale kristne. Men i denne sak velger de å trekke seg, og de bruker seriøse argumenter for sitt valg. Dette bør vi alle ha ­respekt for.

Vi som fortsatt ønsker Fanklin Graham velkommen til Spektrum i Oslo gjør det fordi vi ønsker å forkynne «Johannes 3,16» til Norges befolkning. Dette kan vi gjøre på en sterk og tydelig måte om mange går sammen. Aksjonens teologiske ramme er Lausannepakten, som Billy Graham og John Stott blant annet var arkitekter for.

Vi tror at det er kun Jesus som kan frelse menneskene. Han er den eneste veien til Gud. Når livet her på jorden er over, finnes det to utganger. Det finnes én himmel og én fortapelse. Gud ønsker at ingen skal gå fortapt. Dette gode frelsesbudskapet trenger Norges befolkning å høre. Hvor vi skal tilbringe evigheten bestemmer vi. Det har med vårt forhold til Jesus Kristus å gjøre. Gud er kjærlighet og Han ønsker å frelse alle!

I god tid før aksjonen ønsker vi at mange menigheter organiserer «Andreas-grupper» der familie og venner blir bedt for. Under aksjonen ønsker vi at disse blir invitert med på møtene for å ta imot Jesus som sin frelser. I etterkant er det et ønske at disse blir fulgt opp av disse «Andreas-grupper» slik at de får en tilknytning til en lokal menighet/bedehus.

Vi kommer til å invitere noen av de beste artister/lovsangsgrupper som finnes internasjonalt. Møtene skal være slik at det skal være lett å invitere noen kirkefremmede med. Det blir ikke «fornyelsesmøter» eller «helbredelsesmøter». Det er bra i sin sammenheng. Men i denne aksjonen er det de kirkefremmede som skal prioriteres gjennom de gode nyheter som «Johannes 3,16» representerer.

Nå umiddelbart vil vi også arbeide med å utvide den rådgivende komité. Vi har gode navn på blokka. For denne aksjonen skal være bredest mulig.

I januar fløy hjelpeorganisasjonen Samaritan’s Purse – som Franklin Graham leder, et feltsykehus til Mosul. Mange kristne leger var med. Mange hardt skadde mennesker fikk hjelp. Organisasjonen driver et stort humanitært hjelpearbeid også i muslimske land. Vi er satt til å hjelpe mennesker som lider uavhengig av nasjonalitet eller religion.

Jesus døde for alle mennesker. Han elsker alle mennesker like mye. Det er budskapet som vil bli forkynt i Spektrum i Oslo 11. og 12. november.