HJERTER: Jeg mener at denne samtalen krever nyanser, noe lederartikkelen ikke bidrar til. Vi må imidlertid øve oss på å lytte godt til hverandre, slik at vi oppfatter hverandres hjerter og standpunkter uten å stemple hverandre, skriver Terje Hegertun (bildet).  Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Det trange rommet

tirsdag 13. juni 2017

Dette innlegget er en respons på "MFs liberale pinseteolog"

Synspunkt

Det er en befriende tanke at troen og enheten har et fundament som ikke står og faller med teologisk ensretting.

Siden jeg er blitt gjenstand for en hel lederartikkel i Dagen tirsdag 13. juni, er det en glede for meg å understreke hva saken egentlig handler om.

Med sin lederartikkel demonstrerer dessverre avisen det som for tiden ser ut til å framstå som en fristelse i flere ulike miljøer i Kristen-Norge: å ville karakterisere og stigmatisere framfor å føre gode og ærlige samtaler om krevende spørsmål. Resultatet av slik ukvalifisert synsing er ofte fortielse og et krav om uniformering som forstyrrer arbeidet med teologiske avklaringer i møte med nye innsikter.

Hva er det jeg så har sagt som ifølge Dagen har gjort meg fortjent til å kalles en «liberal pinseteolog»?

Jeg har sagt at det kan være krevende å ta inn over seg at selv om Bibelen har autoritet og er rettesnor for liv og lære, må frikirkelige fellesskap trolig være forberedt på å kunne håndtere en større grad av teologisk mangfold i årene som kommer. For noen er dette truende. For andre er det en befriende tanke at troen og enheten har et fundament som ikke står og faller med teologisk ensretting.

Så har jeg uttrykt bekymring for at det er avdekket et samtaleklima der intervjuobjekter av frykt for mulige konsekvenser velger å uttale seg anonymt om for eksempel samlivsetiske spørsmål. Når det trekkes opp smale grenser for hva samtalene bør handle om, og når responsen tilbake er «takknemlighet for klar tale», gir det følelsen av å være presset opp i et hjørne der det gjelder å yte motstand og opptre med djervhet. Det kan bli trange rom og pustevansker av slikt.

For å unngå at dette blir en ny fortelling om frykt og tilbaketrekking, må det fasiliteres trygge samtaler der refleksjonene må være grundige og språkbruken sensitiv. Det gjelder særlig når de temaer det handler om berører enkeltmenneskers livsskjebne. For det andre må kirkene øve seg på å håndtere hva det i praksis innebærer at vi «ser og forstår stykkevis» og at våre perspektiver er begrenset. Det kan kjennes smertefullt, men kanskje det nettopp er i tider av uenighet at de økumeniske samtalene må holdes åpne og relasjonene være varme.

Selv har jeg et moderat, klassisk syn i samlivsetikken, og jeg mener at ekteskapet mellom mann og kvinne, slik det også tilrettelegges i de aller fleste kirkesamfunn, er tydelig i det bibelske materialet. Jeg innser likevel at det både kan være etiske og teologiske sider ved denne saken som frikirkeligheten bør ta seg tid til å drøfte mer inngående. I den sammenheng kan det gjerne være rom for en rimelig grad av teologisk takhøyde. Det jeg derimot ikke har sagt, og som Dagen ikke hadde grunnlag for å hevde, er at et trossamfunn som for eksempel Pinsebevegelsen «må leve med to likestilte syn». Ethvert trossamfunn avgjør selv sine egne posisjoner.

Les også: – Pinsebevegelsen må forberede seg på uenighet

Så har jeg sagt noe om hva det er som konstituerer enheten mellom kristne. Jeg tror at det i første rekke er de innsikter som er formulert i de oldkirkelige trosbekjennelsene. Som nådens fellesskap kalles vi til daglig omvendelse, der vi kobler våre brutte liv på ham som er enhetens kilde. Samlivsetiske spørsmål er selvsagt også sentrale, men hva som er kvalifisert kirkesplittende, må det være lov å ha ulike meninger om. Dagen gjør dette rommet ekstra smalt: selv de med et klassisk syn er i avisen øyne liberal hvis de ikke bryter det kirkelige fellesskapet. For meg er det en verdi å i det lengste holde relasjonene varme og samtalene åpne. Også der vi måtte komme til ulike konklusjoner på spørsmål som dette.

Jeg mener at denne samtalen krever nyanser, noe lederartikkelen ikke bidrar til. Vi må imidlertid øve oss på å lytte godt til hverandre, slik at vi oppfatter hverandres hjerter og standpunkter uten å stemple hverandre. Nivået på en del av de uttalelser som har kommet i Dagens kommentarfelter på nettet og i sosiale medier etterpå, har bekreftet at min etterlysning av respekt for teologisk bredde er høyst berettiget.

Les også:

– Pinsebevegelsen må forberede seg på uenighet

Uredd pinsebevegelse

Hegertun bidrar ikke positivt

– Utenkelig med to syn