Det evige spørsmålet om samarbeid
Etter fire lange dager i Trondheim er KrFs landsmøte over. Mye god KrF-politikk ble vedtatt, men som forventet handlet mye av mediebildet om det evige samarbeidsspørsmålet; vil KrF skifte side etter 11. september?
Som tillitsvalgt i partiet er jeg mektig lei det stadige fokuset på hvem vi skal samarbeide med etter valget i september. Vi går til valg på vår politikk og at vi ønsker en sentrum-Høyre-regjering. Helt siden landsstyret gjorde sitt samarbeidsvedtak i november har det vært klart at vi peker på Erna Solberg som den mest tydelige statsministerkandidaten. Det er noe jeg fullt og helt stiller meg bak.
Noe som også provoserer meg er hvor lett Fremskrittspartiet slipper unna. For der KrF og Venstre blir kritisert for å være uklare i svarene, er svarene til de mørkeblå like diffuse. I et NRK-intervju 2. mai svarer Siv Jensen dette på spørsmålet om hva hun vil foretrekke av en sentrum-Høyre-regjering og en Arbeiderpartistyrt regjering, dersom den blåblå regjeringen ikke overlever: «Det er et spekulativt spørsmål».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ja, det er et spekulativt spørsmål. Men det er også spørsmål som går på hva KrF vil gjøre dersom vårt skisserte sentrum-Høyre-alternativ ikke er realiserbart. Alt avhenger av styrkeforholdet mellom de ulike partiene. La oss nå la valgkampen dreie seg om sak og samarbeidsplan A til de ulike partiene. Alt annet er spekulativt og tabloid. Mediene har et viktig ansvar ved å få fram de politiske og ideologiske forskjellene mellom de ulike partiene. Jeg håper dette er hovedprioritet denne valgkampen også.
En annen ting som forundrer meg er den gjentatte «trusselen» å stemme på andre partier som følge av den skapte usikkerheten rundt KrFs samarbeidsvedtak.
En stemme på KrF vil alltid være en stemme på våre løsninger, og logisk nok vil våre muligheter til gjennomslag avhenge av hvor mange stemmer vi får 11. september. Alt annet har en vesentlig logisk brist.
For en velger som deler de kristne grunnverdiene våre og som sympatiserer med våre løsninger for samfunnet, er og forblir altså en stemme på KrF den eneste løsningen.
