EKTESKAP: Mens kirkene kan og bør jobbe kontinuerlig med vår teologiske forståelse av ekteskapet som ordning, ble den politiske saken om kjønnsnøytral ekteskapslov avgjort på Stortinget for ni år siden. KrF stemte mot denne lovendringen, men dette er i dag overhodet ikke et diskusjonstema for noe annet politisk parti på Stortinget, skriver Silje Kvamme Bjørndal. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix  Foto: 

KrFs kristelighet

søndag 16. juli 2017

Synspunkt

Kirkens agenda er evangelisk. KrFs agenda er politisk. Begge deler kan selvsagt være motivert og inspirert av Jesus, men oppgavene er likevel forskjellige.

For tyve år siden startet jeg i min første ordentlige jobb. Tidligere hadde jeg vært avisbud og hatt noen sommerjobber her og der, men nå skulle jeg begynne i en fast deltidsjobb som abonnementsselger, ved siden av skolen. Det var med glede og forventning jeg for første gang gikk inn i Dagens lokaler, som den gang lå i Sparebankgaten 4 i Bergen. Jeg lærte tidlig at selv den mest provoserte kritiker kunne bli en lojal leser, for – som jeg gjerne påpekte – det er viktig at avisen ikke stryker oss med hårene, men også utfordrer oss og gir oss del i andres perspektiv. Det var ikke bare et salgsargument, jeg mente det oppriktig, og det mener jeg fortsatt.

Siden den gang har både Dagen og jeg vært på en reise. Sæle har blitt til Selbekk og såkalte konservative kristne kan nå velge mellom Dagen eller Norge Idag, alt etter som hvilken Dag de foretrekker.

Jeg flyttet til Oslo, og studerte og etter hvert jobbet ved Menighetsfakultetet. Til tross for alle advarsler jeg hadde fått om at MF var den teologiske liberalismens høyborg (til fornærmelse for Teologisk Fakultet), oppdaget jeg at også der forholdt man seg i største oppriktighet til samme problemstilling som Dagens lesere ofte uttrykte i mine utallige telefonsamtaler med dem, nemlig «hva vil det si å være kristen i dagens samfunn?». Derfor er det en velkjent variasjon over et slitesterkt spørsmål for mange av oss, når det spørres etter hva det vil si for KrF å være et «kristelig» parti i dag.

Jeg tror mange Dagen-lesere­, i likhet med meg selv, også er opptatt av dette spørsmålet i kirkelig kontekst. Det kan likevel være problematisk å trekke direkte paralleller fra refleksjonene vi gjør oss om kirkens liv til det politiske livet. Når det gjelder grunnleggende verdivurdering­er tenker jeg at nettopp denne vekselvirkningen er en avgjørende del av hva det vil si å være et «kristelig» parti. Vi henter våre begrunnelser for menneskelivets ukrenkelige verdi, forvalteransvaret for skaperverket og nestekjærlighetens betydning rett fra Bibelens store fortelling om Gud og menneskeheten. Denne livsanskuelsen deles av de aller fleste kristne, og kan dermed anses som sentrale fasetter i den kristne tro.

Samtidig er det viktige forskjeller på hva som foregår i norsk kirkeliv og KrFs liv og virke. Kirkens agenda er evangelisk. KrFs agenda er politisk. Begge deler kan selvsagt være motivert og inspirert av Jesus, men oppgavene er likevel forskjellige. For eksempel kan og bør en kirke vurdere grundig og teologisk hva som er en kristelig respons til flyktningstrømmen, mens politikerne må forholde seg til konkrete forslag som fremmes og ofte på kort tid finne beste løsning. Og mens kirkene kan og bør jobbe kontinuerlig med vår teologiske forståelse av ekteskapet som ordning, ble den politiske saken om kjønnsnøytral ekteskapslov avgjort på Stortinget for ni år siden. KrF stemte mot denne lovendringen, men dette er i dag overhodet ikke et diskusjonstema for noe annet politisk parti på Stortinget.

Det som derimot vil være livsviktige spørsmål på Stortinget i neste periode – hvor liv og død bokstavelig talt står på spill – ligger innenfor bioteknologiens område. Utvidede muligheter for fosterdiagnostikk, legalisering av eggdonasjon og surrogati er alle saker som står i fare for å bli redusert til rene medisinske og juridiske spørsmål, slik vurderingen av tvillingabort ble redusert til juss av regjeringen i denne perioden. I disse sakene er landet avhengig av et sterkt KrF som fremmer etiske og verdibaserte samtaler, som spør etter menneskesynet i stortingssalen og som våger å være en representant i maktens rom for de avmektige.

Sten Sørensen la i sitt innlegg 11. juli frem flere viktige KrF-saker og argumenterte overbevisende for hvorfor det er så avgjørende at kristne velgere nå samler seg om KrF.

Jeg håper og tror at også de som uttrykker frustrasjon og markerer seg som provoserte kritikere av KrF, kan (for)bli lojale velgere. Simpelthen fordi det er mer som forener oss enn som skiller oss, og fordi det er for mye som står på spill i tiden fremover. For landet vårt, for barna våre, for familier, for flyktninger, for skaperverket – og for KrF: Vi trenger engasjerte velgere fra alle kristelige fløyer. Ikke primært for å komme over sperregrensen, men fordi det «kristelige» kjennetegnes nettopp av et brokete og mangefasettert fellesskap holdt sammen av nåde og nestekjærlighet.