BØNN: Norge opplever nå en bønnevekkelse hvor regelmessige bønnemøter vokser frem i byer og steder over hele landet, skriver Jon Steinar Kjøllesdal. Bildet er fra den økumeniske konferansen som er et samarbeid mellom Ungdom i Oppdrag og Nasjonalt bønneråd.  Foto: Foto: Privat

Guds familie i enhet og menneskers frelse

mandag 5. mars 2018

Synspunkt

Historien er full av vekkelser som har startet med bønn. Er tiden nå for at fulle «bønneskåler» er i ferd med å tømmes over Norge? Vi ser for oss Norge i brann for Jesus!

Den nasjonale bønnekonferansen «Sammen for Hans ansikt 2018» på Grimerud gård samlet for en drøy uke siden 550 deltakere fra hele landet til bønn og lovsang. Samlingen var fulltegnet seks uker i forveien, og mange fikk ikke plass. Dette er den største konferansen i Ungdom i Oppdrag Grimeruds 43-årige historie.

Vi tror dette har mest av alt å gjøre med hvordan Gud vekker hjerter til bønn. Norge opplever nå en bønnevekkelse hvor regelmessige bønnemøter vokser frem i byer og steder over hele landet. Noen samles ukentlig, andre månedlig, og noen tar sikte på 24/7 kontinuerlig bønn og lovsang.

Historien er full av vekkelser som har startet med bønn. Er tiden nå for at fulle «bønneskåler» er i ferd med å tømmes over Norge? Vi ser for oss Norge i brann for Jesus!

Roy Godwin forkynte på Grimerud at det er Guds nærvær som forandrer enkeltpersoner, områder og nasjoner. Vekkelsen i Wales i starten av forrige århundre var preget av Guds nærvær og overbevisning om synd til og med uten at noen prekte. Folk som reiste fra England til Wales kunne merke forskjellen i atmosfæren når de krysset grensen. Slik er det også i dag ved Ffald-y-Brenin i Wales hvor Roy og Daphne Godwin driver et retreatsenter. Når folk kommer inn på området, er det et merkbart nærvær av Guds fred. Fred er ett av kjennetegnene på Guds rike. Paulus sier at Guds rike består i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. ­(Romerne 14,17)

Besøkende ved Ffald-y-Brenin vitner om at de møter Jesus i syner og drømmer. Sykdommer helbredes, ektepar forsones og psykiske problemer løser seg i Guds nærvær. Mange blir frelst gjennom det de opplever på stedet. Denne vekkelsen er preget av at Gud selv møter folk der de er. Roy og Daphne legger vekt på at de ikke skal forstyrre for mye det Gud gjør i møte med mennesker. Selvsagt har de i blant undervisning og samtaler med folk, men ofte overlater de sine gjester til Guds nærvær, og Den Hellige Ånd gjør jobben uten deres hjelp.

David Demian fra Canada fokuserte på at vi er en familie med Gud som Far. Vi er søsken, og hører sammen gjennom troen på Jesus Kristus. I Norge tenker vi ofte veldig individuelt omkring frelsen og vår relasjon til Gud. Selvfølgelig trenger vi hver enkelt å bekjenne Jesus som Herre for å bli frelst. Likevel innebærer frelsen også at vi blir en del av et nytt folk, under Hans kongedømme. I trosfamilien er det åndelige fedre, mødre og barn. Sanne «foreldre» heier frem «barna» og vil at de skal vokse opp og lykkes vel i sin tjeneste for Herren. Barna ærer de som har gått foran, og støtter dem i å fullføre løpet som er lagt opp for dem. Fedrenes hjerter vendes til barna, og barnas hjerter vendes til fedrene i denne tiden, forkynte David Demian ut fra Malaki 4,6.

Som en profetisk markering av dette, ble representanter for fedre og mødre i nasjonen ikledd pledd av yngre ledere. Budskapet var at «vi vil ikke la dere fullføre løpet alene, vi vil gå sammen med dere og støtte dere i å fullende alt som Herren har talt til dere om». I forlengelsen av denne handlingen ble de yngste i salen kalt frem. Under forbønn fra åndelige mødre og fedre bad de for sin egen generasjon om vekkelse. De talte ut frelse for unge mennesker, og at ilden og brannen for Jesus skulle spre seg hurtig blant dem.

Gjennom konferansen ble vår kristne keltiske arv løftet frem. Det er dype røtter i norsk kristenhet som går tilbake til keltiske kristne rundt 700-800 tallet. Da vikingene angrep klosteret i Bangor i 823-24, og drepte 900 munker, så stoppet de strømmen av kontinuerlig bønn og lovsang som hadde steget opp fra det stedet i årevis. Likevel nådde den keltiske kristendommen Norge gjennom treller som ble fanget, handelsreisende til og fra landet, og de ulike kongenes kontakt med Irland og Wales. Som representanter for kristne i Norge fikk vi be om tilgivelse for det som våre forfedre gjorde. Den åndelige innflytelsen fra keltisk kristendom er en del av den norske kristenhetens arv som vi med fordel kan gjenoppdage. Guds nærvær og en forståelse av at Guds rike er en del av dette. Evangeliet, de gode nyhetene om Guds rike, handler om at Jesus er innsatt som Konge over hele Jorden. Dette kongedømmet er et evig rike som ikke kan rokkes.

Vi sitter igjen med et inntrykk av at Gud tar et tydelig initiativ ovenfor sin menighet i Norge. Vil vi søke hans nærhet? Vil vi stå i enhet? Vil vi stole på ham som har kalt oss til å legge ned våre agendaer og leve som et folk under en Herre? Vi sier ja.

 

BØNN: «I lang tid har vi bedt om at rettferdighet skal skje, at det må tas oppgjør med kameraderi, korrupsjon, urenhet...

Posted by Dagen on 28. februar 2018