Ja til skolegudstjeneste før jul
Vi kan ikke forstå julens innhold, og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen, uten å kjenne til julens kristne betydning.
Norsk kultur har dype røtter i kristendommen. Det norske samfunnet er sterkt preget av kristendommens verdier, tenkning og tradisjoner.
Dette er tydelig i årsrytmen og høytidene som markeres. Særlig er jul og påske to kristne høytider som preger rytmen og samfunnet. For å forstå det norske samfunnet er det derfor helt nødvendig å forstå de kristne røttene. Dette historiske faktum innebærer at kristendommen må ha en sentral plass i skolen. Dette kommer også til syne når det i læreplanens generelle del står:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Kristendommen er en dyp strøm i vår historie som fortsatt preger tankesett, normer, språk og kunst – og binder oss sammen gjennom ukerytme og høytider.»
Den nye formålsparagrafen i skolen, som et samlet storting står bak, gir en god forankring for å fortsette tradisjonen med å markere julehøytiden i skolen.
De siste årene har det hver høst pågått en debatt om hvorvidt skolene bør samarbeide med Den norske kirke om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt bør inkludere kristne sanger og tradisjoner i markeringen av høytiden.
En del rektorer har vært usikre på hva de kan eller bør gjøre. I 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, som tilsvarer omtrent 600 av landets grunnskoler, ikke hadde tilbud om skolegudstjenester.
Derfor har KrF fremmet forslag om at skolegudstjeneste før jul skal være et tilbud til alle norske skoleelever med mulighet for alternativt opplegg for de som ikke ønsker å delta.
Julefeiring er en del av norsk kultur og tradisjon. Vi kan ikke forstå julens innhold, og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen, uten å kjenne til julens kristne betydning. Dette får elevene kunnskap om gjennom undervisning i skolen, men også ved å delta på skolegudstjenester.
Skolegudstjenesten gir førstehånds kjennskap til og autentiske opplevelser med hvordan høytiden markeres i den kristne kirken.
Det skapes ofte et inntrykk av at man må tone ned den kristne kulturarven i møte med andre religioner og kulturer for ikke å støte noen. Da er det påfallende at det sjelden er muslimer som står fremst på barrikadene i kampen mot skolegudstjenester.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Barn som vokser opp i Norge i dag står i fare for ikke å få kunnskap om eller erfaring med hva religion kan bety for mennesker og i samfunnet. Kunnskap om og kjennskap til både kristenarv og andre religioner gjør folk tryggere og mer åpne i møte med mennesker med en annen tro og kulturbakgrunn.
En praksis som kan bli ganske grenseoverskridende, mener biskop Halvor Nordhaug om at Arbeiderpartiet åpner for at barn kan ha DNA fra tre ulike personer. *Hva mener du om saken?Publisert av Dagen 19. april 2018
KrF og regjeringspartiene går nå sammen om å be regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elever skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden.
Elever som ønsker fritak skal ha rett på pedagogisk alternativ i skolens regi. Dermed rydder vi av veien den usikkerheten som har dukket opp foran julehøytidene og sender et tydelig signal om at våre elever skal motta tilbud om å kunne delta på skolegudstjeneste i juletiden så langt det er praktisk mulig.
Skolegudstjeneste er en god og viktig måte å bli kjent med bakgrunnen for julefeiringen og hvordan høytiden markeres i kirken. Vi er glad for at det er et stortingsflertall som er tydelig på at dette er en viktig tradisjon som skal videreføres.
